Innen 2020 skal igjen amerikanske astronauter spasere på månens overflate.
Men denne gange er det for å bli værende der. Månen skal bli utgangspunktet for nye bemannede ferder til Mars og lengre ut i verdensrommet.
Nasa skal utvikle nye romfartøy til disse oppgavene. Romfartøyene skal basere seg på erfaringene fra Apollo-ferdene kombinert med teknologien fra romfergeprogrammet.
Det innebærer en kommandoseksjon pluss et landingsfartøy med plass til fire astronauter til og fra månen. Til Mars er det plass til seks astronauter. Den nye kommandoseksjonen blir tre ganger så stor som Apollo-kapselen. Bærerakettene kjennes igjen fra romfergeprogrammet.
LNG som drivstoff
Essensen i hele utviklingen i det nye systemet er at det skal være enkelt, relativt rimelig, sikkert og robust. Kommandoseksjonen skal kunne brukes inntil 10 ganger.
Kraftforsyningen om bord er fra solcellepaneler. Bærerakettene skal kunne brukes flrere ganger.
Rakettmotorene for romfartøy og landingsfartøy skal bruke LNG, flytende metan, som drivstoff. Nasa mener at LNG er et viktig valg for drivstoff, siden det vil være mulig å finne dette naturlig på andre planeter.
Selve bæreraketten skal gå på en oksygen-hydrogenblanding (knallgass).
Landes på land
Konstruksjonen er beregnet til å være ti ganger så sikker som dagens romferger. Hovedgrunnen er eget uskytingssystem for å løsne kommandoseksjonen fra bæreraketten ved eventuelle ukontrollerte eksplosjoner i bærerakettsystemet.
Dette fantes på alle tidligere bemannede romferder og var en viktig sikkerhetsforanstaltning.
Kapselen skal landes på tørt land etter en ferd i rommet. Som reserve kan den landes i havet. Systemet vil bli konstruert både for å frakte gods og mennesker. Nasa vil bruke det nye systemet til å frakte varer og mennesker til og fra den internasjonale romstasjonen ISS.
To forskjellige bæreraketter
En oppskytning for å frakte folk og utstyr til månen skjer i to trinn. Den bemannede kapselen skytes opp for seg, mens landingfartøy og last skytes opp separat. I banen rundt jorden vil disse koples sammen før kursen settes mot månen og eventuelt enda lengre reiser.
Derfor utvikles to forskjellige bæreraketter. En for den bemannede kapselen, og ett for last og landingsfartøy. Den siste vil kunne bringe en last på 25 tonn ut i rommet.
