Norge har gått sammen med tolv andre Nato-land om å utvikle nye ubemannede undervanns- og overflatefartøyer.
Intensjonsavtalen ble vedtatt på forsvarsministermøtet i Brussel onsdag.
I tillegg til Norge er Belgia, Danmark, Hellas, Italia, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Tyrkia, Tyskland og USA med på det nye samarbeidet. Planen er at nasjonene skal samkjøre seg i utviklingen av ubemannede fartøyer som kan operere både i havoverflaten og under vann.
Nato skriver at ubemannede fartøyer kan bli et veiskille. Autonome systemer i samhandling med tradisjonelle bemannede marinefartøyer, kan øke situasjonforståelsen og styrke alliansens sjømakt. Det er selvsagt også et mål om at samarbeid vil redusere kostnadene ved å utvikle teknologien.
- AUSV: Selvkjørende Odin oppdager hinderet og styrer unna (TU Ekstra)
Miner og ubåter
Norge har lenge jobbet med ubemannede overflate- og undervannsfarkoster med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kongsberg Maritime i spissen. Særlig på minejakt er Norge langt framme, og etter planen skal vi være operativ med et ubemannet system om ti år fra nå.
De tre minejakt- og tre minesveiperne i henholdsvis Oksøy- og Alta-klassene begynner å nærme seg slutten av sin levealder. De ble produsert av Kværner Mandal og levert Sjøforsvaret i perioden 1994-1997.
Etter det Teknisk Ukeblad får opplyst, er det flere Nato-land som jobber med å utvikle lignende autonome systemer selv, eller er i ferd med å anskaffe dem. Det kan med andre ord være muligheter for norsk forsvarsindustri innenfor det som på forsvarsspråk kalles MCM (minemottiltak, «mine counter measures»).
.jpg)
I tillegg er det visstnok et voldsomt driv i Nato om å ta i bruk ubemannede systemer med nye anvendelsesområder, da særlig ubåtjakt («anti-submarine warfare», ASW). Teknologisk vil det gjerne være mye som ligner minejaktkonseptet, med autonome plattformer både over og under vann, men trolig med andre størrelser og utholdenhet, og med nye sensorer.
- Sjøprøver i 2016: Slik fungerer Norges nye ubemannede minejegere
Hugin og Odin
Sjøforsvaret bruker Hugin for deteksjon, klassifisering og identifisering av miner, og kjøpte i fjor fire komplette systemer.
Arbeidet med Hugin startet på tidlig 1990-tall, og har vært i kontinuerlig utvikling. AUV-en utgjør en svært viktig komponent i videreutviklingen av den teknologien som skal inngå i neste generasjon sjøgående mineryddingssystemer.
Gjennom minekrig-konseptstudiene, som har pågått noen år, utvikles det også en ubemannet samarbeidspartner for overflaten, en såkalt USV – ubemannet overflatefartøy for minemottiltak (eventuelt AUSV med «autonomous» foran).
Partneren heter Odin, og er en plastbåt som brukes som utviklingsplattform for anti-mine-krigføring, «launch and recovery» (LARS) av Hugin og engansvåpen mot miner.
Kort fortalt blir operasjonsmønsteret slik, ifølge FFI: Hugin kartlegger havbunnen. Miner som oppdages, uskadeliggjøres med et fjernstyrt engangsvåpen som sendes ut fra en ubemannet båt. I områder med
kupert og steinet sjøbunn vil ubemannede båter detonere miner med minesveip. Operasjonen overvåkes fra et bemannet fartøy som ligger utenfor faresonen.
- Fra bestillinga i fjor: Forsvarets siste bestilling er en milepæl i overgangen til mer autonom krigføring
