– Det vil bety et taktskifte. Fra dag én vil Nato stille krav til medlemslandene om hva de skal bidra med, sier en høytstående Nato-kilde til NTB.
Til nå har støtten vært mer eller mindre ad hoc gjennom den såkalte Ramstein-gruppen som USA har ledet, men nå vedtar Nato at det er de som koordinerer våpenleveransene til Ukraina.
Hilses velkommen
Fra norsk side hilses tiltaket velkommen.
– Det blir et mer systematisert arbeid, slår forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) fast overfor NTB.
– Dette sikrer langsiktighet og vil institusjonalisere arbeidet med å støtte Ukraina.
Nato skal blant annet opprette et eget kommandosenter i Wiesbaden i Tyskland med 700 ansatte for å koordinere både leveranser og trening av ukrainske soldater.
Tiltaket regnes som en viktig del av pakken som blir omtalt som «en bro» mot ukrainsk Nato-medlemskap.
– Blir ryddigere
Heretter må Nato-landene både rapportere inn hva de har på lager, hva de har sendt, og hva de har av produksjonskapasitet.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) peker på at endringen vil gjøre ting ryddigere.
– Det har vært veldig mye ulik bruk av tall. Når man har snakket om støtte til Ukraina, så har det vært en sammenblanding av hva som faktisk er gitt nå og på sikt, hva som er gaver, hva som er lån, sier han til NTB.
– At du får et mer system på lik rapportering, vil gjøre det mer ryddig i forhold til Ukraina, og det vil gi mer innsyn i hva de ulike landene faktisk gjør.
– Vi støtter dette veldig, legger han til.
Lover 40 milliarder euro
I slutterklæringen fra Nato-toppmøtet, som skal vedtas onsdag, lover Nato-landene også å støtte Ukraina militært med minimum 40 milliarder euro neste år, ifølge Reuters.
Det tilsvarer drøyt 460 milliarder kroner.
Det er likevel et stykke unna den mer mangeårige forpliktelsen som Nato-sjef Jens Stoltenberg har forsøkt å få på plass.
Budsjettlekkasje: Regjeringen vil gi 1,1 milliarder kroner mer til drift og vedlikehold av riksveier
