Konklusjonen i doktorgradsarbeidet viser til noen åpne spørsmål i den økoetiske debatten, som for eksempel hvilken rekkevidde et begrep som egenverdi får i forbindelse med den genetiske manipuleringen av menneskets natur.
I avhandlingen, som har tittelen "Om forhold mellom naturestetikk og økologisk etikk", tematiserer Keitsch særlig forhold mellom antroposentrisme og biosentrisme. Dypøkologien betraktes i lys av muligheten for å gjøre Arne Næss' "gestaltontologi" fruktbar for miljødebatten. Dessuten diskuterer hun konsepter som knytter sammen estetiske naturopplevelser og etiske krav.
Siden dagens miljøfilosofi bygger på en idéhistorisk bakgrunn, presenteres forskjellige natur- og kunstsyn fra blant annet antikken, nyplatonismen, renessansen, romantikken og moderniteten. Kunstens og naturens rolle overveies i dagens samfunn med hensyn til bærekraftige tiltak.
Forskning om estetiske verdier i naturen kan gi nye impulser i debatten om bærekraftig utvikling. Bærekraft betyr nemlig ikke bare å konservere naturens ressurser for fysiske behov, men også å danne holdninger og handlinger som øker vår livskvalitet. Derfor kan forskningen bidra til å fremme et bærekraftig samfunn, for eksempel ved å utvikle miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser som vi gjør i industriell økologi.
Martina Maria Keitsch er mag.art. i filosofi (1993) fra Johann-Wolfgang Goethe Universität Frankfurt a.M. Hun er ansatt som forsker ved Program for industriell økologi.
