Dagens rørleggingsteknologi gjør det fullt mulig å legger rør langs bunnen av Sognefjorden, som er opptil 1200 m dyp. Det foregår ikke tråling eller annen dypvannsaktivitet her som representerer en fare for røret. Røret kan legges helt inn til Årdal. Passering av høyfjellsområdet i Jotunheimen skjer ved samvirke med nye og gamle deler av tunnelsystemet til Hydros kraftverker Årdal -Tyin, som er under utbygging. Videre legges røret over Tyin, et kort stykke over land og, videre i Vangsmjøsa og Slidrefjorden til Fagernes. Derfra følges eksisterende jernbanetrasé til Dokka, hvor man enten kan ta Randsfjorden sørover eller gå østover til Gjøvik og Mjøsa. Fra disse posisjonene er det enkelt å dekke store deler av Østlandsregionen.
Rørledning i innsjø installeres ved at rørseksjonene sveises sammen fra en side og trekkes flytende utover før den senkes kontrollert ned på bunnen. Det er lavere kostnad ved å legge røret i vann samtidig som det blir små synlige naturinngrep, høy sikkerhet og lang levetid for ledningen, f.eks. 50 år.
På veien til Østlandet vil det være mulig å nytte gassen fornuftig på en rekke steder. I indre Sogn kan man bygge et gasskraftverk, som utnytter eksisterende infrastruktur for kraftoverføring. Eksisterende industristeder og ny industri kan utvikles med tilgang på gass. Indre Østlandsregionen representert ved Mjøsregionen og Gardermoen har store potensialer for miljøvennlig anvendelse av gass. Ny teknologi kan integreres i eksisterende industrielle næringsklynger, og gass blir tilgjengelig for transport og landbruk. Et kraftvarmeverk i Osloregionen som også leverer fjernvarme vil gi høy energiutnyttelse.
Den nærmeste eksisterende rørledning man kan knytte seg til er Åsgard-ledningen, som går fra Åsgard-feltet på Haltenbanken til Kårstø. Det ligger flere andre gassfelt rett utenfor denne del av kysten, for eksempel Troll og Gjøa, ilandføring for rensing og komprimering av gass er foreslått til Lutelandet i Fjaler kommune.
Legging av rør i sjøen har industrien et godt grunnlag for å beregne. Rør over land er mer kompliserte å kostestimere. Med bakgrunn i egen kunnskap har jeg tillatt meg å tippe kostnader i kroner med dagens prisnivå for et rør på ca 0,5m diameter: Rørledning til land, langs Sognefjorden til Årdal antar jeg kan koste 8-10 milliarder, og fra Årdal til Gardermoen 20-30 milliarder. Prosjektering og bygging kan ta 10 år.
For de berørte kommuner og fylker vil denne løsningen gi utfordringer, muligheter og skatteinntekter, og jeg oppfordrer til å gå sammen om videre vurdering av det foreslåtte alternativ.
Artikkelen er skrevet på eget initiativ, men er et resultat av arbeider med ilandføring av gass til Sogn og Fjordane.
Ingeniørgeolog, sivilingeniør Frode Siljeholm Arnesen
