Fra Nyhamna og ut til Ormen Lange-feltet er det 120 kilometer. Veien ut til feltet går gjennom særdeles uryddig terreng. Knauser, koller, nuter og daler pluss et kraftig fall, fra havets overflate til under 800 meters havdyp, utfordret ingeniørene som skulle konstruere og legge både de to 30” gassrørledningene, rørledning for frostvæske (MEG – Mono Etyl Glycol) og kontrollkablene ut til feltet.
Reinertsen i Trondheim fikk oppdraget med å konstruere rørene og legge forholdene til rette for best mulig rørtraseer. Kontrollkabler og 8” MEG-rør ble prefabrikkert i ett stykke. Da skal det ikke store unøyaktigheten til før røret ikke når frem til endelig bestemmelsessted på 800 meters havdyp. Millimeterpresisjon for å legge røret fra rørleggingsfartøyene var nødvendig.
350 transpondere
Geoconsult fikk i oppdrag å lage en nøyaktig tredimensjonal terrengmodell av området. Denne ble brukt som underlag for å lage trasé og finne riktig sann lengde på rørene. Mye arbeid ble lagt ned i å finne frie spenn og utarbeide nødvendig understøttelse av rørene ut til feltet.
Når så lange rør skal legges, skal det ikke store avviket til før det kan gå riktig galt. Ifølge kravene fra oppdragsgiver, Norsk Hydro, måtte rørene legges slik at de kom innenfor et avvik på pluss minus en meter ute ved undervannsinstallasjonene. Det gir en nøyaktighet på 0,008 promille. Med tanke på dimensjonen og det relativt grove verktøyet, store leggefartøyer, skulle man tro at dette var nesten umulig.
Men da rørene ble lagt, var intet umulig. Avansert undervanns måleteknikk sikret at rørene kom på plass i riktige posisjoner. Mer enn 350 undervanns transpondere ble brukt for å kunne posisjonere rørene. De ble plassert slik at de overlappet hverandre. Dermed ble det mulig å beregne posisjonen i tre dimensjoner svært nøyaktig og bestemme posisjonen til rørene helt ned på millimeteren.
Brukte mobilteknikk
For å finne de rette posisjonene hvor transponderne skulle stå på den svært ulendte havbunnen, brukte Aquadyne Telenor, som hadde programvare til å finne optimal plassering av mobiltelefonsendere i terrenget basert på at det var modellert etter ESRI-standarden.
Å plassere ut en så stor mengde transpondere på havbunnen i et fiskerikt område bød også på nye utfordringer. De måtte plasseres i et stativ som kunne tråles over, samtidig som transponderne ble plassert så høyt at de fikk et tilfredsstillende dekningsområde. Selve utsettingen ble gjennomført av Geoteam.
