– Dette er et banebrytende prosjekt for Oslo, som begynner å bli en av få hovedsteder i Europa som ikke har en stor trebygning å vise til, sier utviklingssjef Christian Hvass i NCC Property Development, som er byggherre for Valle Wood.
TU bygg møter Hvass og andre involverte i byggeprosjektet i forbindelse med en omvisning i det bronsebrune rekordbygget. Når det står ferdig i april 2019, vil Valle Wood være Norges største næringsbygg i massivtre.
Bygget, som blir nabo til Vålerengas hjemmebane på Valle Hovin, får sju etasjer og gulvareal på 6700 kvadratmeter. Lite sammenlignet med Mjøstårnet i Brumunddal, kanskje, men det er unikt at et så stort næringsbygg oppføres i tre her i landet.
– Vi har mange skoler, barnehager og andre offentlige institusjoner i tre. Det spesielle med dette er at det er et kommersielt bygg for utleie, sier Christian Hvass.
Han tilføyer at han håper Valle Wood vil bidra til at hele bygge og eiendomsbransjen begynner å tenke mer på tre og bærekraft framover.
Prosjekterte for stål og betong
NCC oppgir prisen for Valle Wood til cirka 200 millioner kroner. Ifølge kostnadsoverslag TU Bygg er gjort kjent med, ville prisen for et tilsvarende bygg i stål og betong ligget om lag fem prosent lavere. Men da ville det ikke blitt et like bærekraftig bygg. Valle Wood skal sertifiseres som Breeam Excellent, en av de høyeste miljøsertifiseringene i Norge (se faktaboks under).
– Det kule med dette prosjektet er at de egentlig skulle bygge det i stål og betong. Men etter at de satte seg høyere bærekraftsmål og gikk over til tre, tok det bare fem–seks måneder før alt var omprosjektert. Det er imponerende, sier Aasmund Bunkholt, daglig leder i informasjonsselskapet Trefokus.
Ideen om å gå over til tre oppsto da Christian Hvass med flere fra NCC deltok i en workshop med Futurebuilt, et program som skal fremme klimanøytrale bygg på Østlandet. Da Hvass deretter la fram ideen for de andre i samspillsentreprisen, ble han møtt med entusiasme.
– Alle, fra arkitektene til konsernsjefen vår, Peter Wagström, syntes det var en glimrende idé, sier Hvass til TU Bygg.
Forsinket montasje
Da de var blitt enige om et bygg tegnet av arkitektkontoret Lund og Slaatto, gikk de i gang med å sondere markedet for massivtre-elementer. Søyler og dragere ble bestilt fra Moelven, dekker og større elementer så de seg nødt til å hente fra utlandet, det vil si fra Østerrike (siden er imidlertid Splitkon, som første norske, kommet i gang med fabrikk for store massivtre-elementer). Fasadeelementene er fra Balkan.
– Siden dette er nybrottsarbeid, har det vært noen utfordringer, innrømmer Jørgen Tycho, arkitekt og medeier i Oslotre, som står for prosjektering og montering av kontorkolossen.
Ifølge den opprinnelige fremdriftsplanen skulle hver etasje monteres på to og en halv uke. Dette tok noe lengre tid fordi de doble, tverrstilte dragerne hviler på smale hyller på bæresøylene.
– Ettersom kranen måtte holde dem på plass til de var skrudd fast, ble kranen oppholdt lenger enn om den kunne satt fra seg dragerne og gått videre, forklarer Tycho.
– En nyttig erfaring som vi kommer til å ta med oss til neste prosjekt, kommenterer arkitekt Espen Pedersen fra Lund og Slaatto.
Han understreker at prosjektet ellers har gått bemerkelsesverdig smertefritt.
Strenge krav til betongen
Selve montasjen har Oslotre gjennomført sammen med Tømrermester Øystein Henriksen. Beregninger av trykklaster og annen teknisk prosjektering er det ingeniørfirmaet Ny struktur som har tatt seg av. Jørgen Tycho beskriver Oslotre og Ny struktur som en symbiose som har spesialisert seg på å utarbeide nye massivtrekonsepter sammen.
– To av ingeniørene deres har doktorgrad i massivtre, så det er vel ingen som kan mer om dette enn dem. Vi utvikler oss og tester ut nye metoder hele tiden, da først og fremst på bolighus og andre mindre bygg. At vi selv utfører montasje på halvparten av prosjektene våre, gir oss verdifull erfaring, sier Tycho.
Den andre store utfordringen Jørgen Tycho trekker fram, var å få bunnplaten i betong hundre prosent plan og i vater. Møtet mellom tre og betong beskriver han som et møte mellom to ulike skoler.
– Vi har levd i hver vår verden og er ikke vant til å snakke sammen. Her var vi helt avhengige av at de gjorde en jobb på våre premisser. Bunnplata de skulle støpe, måtte være dønn rett. Men der vi opererer med millimeternøyaktighet, er de på centimeternivå. Vi har lavere toleranse. Et lite avvik i grunnarbeidene og vi ville få følgefeil gjennom hele bygget, forklarer Tycho.
– Bedre på stort sett alle områder
Digitalt grensesnitt
Siden alle massivtreelementene er skåret til på fabrikk med borehull og utsparinger, må søylene som strekker seg fra kjeller til øverste tak, stå hundre prosent rett og i lodd. Hvis ikke vil ikke resten av byggesettet passe sammen, og feilen vil bli større desto lenger opp i etasjene man kommer.
Vannrør skal for eksempel treffe forborete hull i bjelker og dragere fra den ene enden av bygget til den andre i hver etasje. I omkretsen til hullene er det lagt inn kun to millimeter klaring. Da sier det seg selv at et skjevt utgangspunkt vil føre til at stålrørene vil kile seg fast eller bomme fullstendig.
– Det som muliggjør denne presisjonen, er at vi har et digitalt grensesnitt. Maskinene til Moelven og de andre fabrikkene skjærer etter den digitale modellen vår. Da blir heller ikke størrelsen på elementene noe problem, sier Tycho.
CE-godkjenning
For å tåle belastningen har bæresøylene trefibrene i lengderetningen. Det gjør også at de sveller mer sidelengs enn i høyden. Tre er som kjent et levende materiale, og selv krysslimt tre vil bevege seg noe ved endring av temperatur og fuktighet. For å motvirke bevegelsen kan man imidlertid krysslime tre med fibre i vekslende retning, noe som er vanlig i flersjiktselementer. Det gjør dem mer formstabile.
I Valle Wood-prosjektet har byggherren vartet opp med en aldri så liten innovasjon for å oppnå stabilitet i dekkene mellom etasjene, et såkalt statisk samvirke. Ved å frese ut slisser til skruer i de 16 centimeter tykke massivtredekkene, har påstøpet av betonggulv fått feste uten vanlig stålarmering.
Snuoperasjon fra regjeringen: – Et svik mot næringen
– Dette var også et HMS-spørsmål, bemerker Magnus Prestmo, en av utviklingssjefene i teamet til Christian Hvass i NCC Property Development.
– Med tradisjonell armering med jern stikkende opp overalt, ville det rett og slett blitt risikabelt å bevege seg rundt på bygget, forklarer han.
Prosjektleder Christian Hvass kan opplyse at de har fått CE-merket denne nyutviklede metoden.
– Vi tok sjansen og la inn et par hundre tusen for å få CE-merkingen. Heldigvis gikk det igjennom. En CE-merking gir trygghet og er en bekreftelse på at vi har kommet fram til en løsning som vi kan benytte senere også, sier Hvass.
Den erfarne prosjektlederen bedyrer at han er blitt en svoren tre-entusiast takket være Valle Wood. Han forteller om en roligere og mer harmonisk byggeplass enn han er vant til, uten støyende meisler og vinkelslipere.
– Men det er blitt jævlig mye skruing, da, humrer han.
Vant Bygghammeren
I foredraget før den nevnte omvisningen på bygget, skrøt han av vellukten av tre, hvor godt det er å gå og kjenne på det levende materialet og hvor oppstemt man blir av det.
– Jeg pleier å si at hvis du er nedfor og har en dårlig dag, så ta deg en tur til Valle, sa han til forsamlingen, som for en stor del besto av folk i trebransjen og mulige leietagere.
Hvass påstår til og med at sykefraværet har vært lavere på Valle enn på andre byggeprosjekter han har ledet.
– Alle har vært så positive. Det skyldes selvfølgelig at vi er med på noe nytt og spennende, men jeg tror også det har noe med den gode luften treverket gir, sier han.
At tre er et klimavennlig materiale som binder CO2, kan bidra til at Valle Wood ender med et negativt klimaavtrykk, altså at det binder mer CO2 enn det sprer. I tillegg har det vært en «grønn byggeplass», noe som skal borge for blant annet energieffektivisering og mindre forsøpling. Om det er nok til å oppnå den høythengende Breeam Excellent-sertifiseringen, gjenstår å se.
Ubemannet og tettpakket skip på 24 meter
Prosjektet har allerede vunnet Bygghammeren, en utmerkelse som Bygg 21 deler ut. Bygg 21 er et samarbeid mellom statlige myndigheter og bygg- og eiendomsnæringen som skal legge til rette for en mer bærekraftig og kostnadseffektiv næring. I begrunnelsen står det følgende:
«Materialbruken har bidratt til mindre støy, støv og lettere konstruksjoner. Dette har resultert i stor trivsel og lavt sykefravær blant alle på byggeplassen. Christian Hvass og NCC har satt standard for beste praksis bruk av tre i kontorbygg. Kombinert med den økte produksjonskapasiteten for norske leveranser av massivtre kan Valle Wood sette standard for økt verdiskapning og bærekraft i norske kontorbygg.»
