-Det er vanlig å tenke på Norge som bedre forberedt enn mange andre land, blant annet fordi regjeringen i 2018 innførte et lovverk for testing av selvkjørende biler. Det er heller ingen andre land som kan måle seg med Norge når det kommer til andel elbiler, mange med teknologi som gir dem en viss evne til å kjøre selv. Det gjør at vi havner nesten helt på topp, forteller Ståle Hagen, leder for KPMGs rådgivningsvirksomhet innen infrastruktur og transport.
-I Norge er tilbakemeldingene på teknologien positiv og passasjerene er i liten grad redde for å benytte denne typen transport. For eksempel ble tilbudet med selvkjørende busser som fraktet folk til badestranden på Fornebu i sommer, svært godt mottatt av publikum, sier Hagen.
Revisjons- og rådgivningsselskapet har i en ny undersøkelse rangert 25 land etter fire kriterier: Politikk og regelverk; teknologi og innovasjon; Infrastruktur, og til sist publikums aksept for teknologien.
Konkurrentene
Øverst på listen er Nederland foran Singapore, mens Norge, som for første gang er en del av undersøkelsen, debuterer på en god tredjeplass. Nederland rangeres som nummer én på infrastruktur (infrastrukturmessig scorer de blant annet dobbelt så høyt på ladestasjoner som Norge), nummer to på publikums aksept og noe dårligere på de andre kriteriene.
Nederlandske myndigheter innførte også regler for utprøving av selvkjørende biler i 2018, men de har også gitt anledning til at bilene slipper å ha en sjåfør sittende i bilen til enhver tid, under forutsetning av at bilen fjernovervåkes kontinuerlig.
Singapore rangeres som 1 eller 2 på alt unntatt teknologi og innovasjon, hvor de er helt nede på en 15.-plass. Dette skyldes at det foreløpig er dårlig med ladestasjoner i bystaten, men energiselskaper skal stå klar med planer for å bygge disse ut. Dessuten skal britiske Dyson etter planen åpne elbil-fabrikk i Singapore i 2021.
Ønsker debatt
Norges tredjeplass i undersøkelsen har blant annet fått drahjelp av lovverket for eksperimentering. KPMG understreker at selv om Norge scorer høyt på viktige områder, viser rapporten til flere punkter hvor vi bør ta grep:
– Denne rapporten er gjort som et bidrag til debatten om hvilke endringer selvkjørende kjøretøy vil påføre samfunnet – det er mange spørsmål her som det er klokt å ta inn over seg allerede før de selvkjørende bilene kommer på veiene, sier Ståle Hagen.
– Selv om det ikke er så lett å forutsi nøyaktig når norske yrkessjåfører vil begynne å miste jobbene sine, bør transport- og logistikkselskaper allerede nå ta inn over seg et økende endringstempo og kortere planleggingshorisonter. Og trafikkmyndighetene bør begynne å se på hva som må til for at lovverket som regulerer transportsektoren tar høyde for komplekse forhold som datasikkerhet, generell sikkerhet og etikken i kunstig intelligens, sier Ketil Marcussen. Han er partner i KPMG og leder faggruppen for program- og prosjektledelse.
Forslag til handling
De to viser til at nederlandske myndigheter allerede har foreslått en godkjenningsrutine for selvkjørte biler, rutiner som tar utgangspunkt i å teste hvordan kjøretøyene oppfører seg fremfor å undersøke programvaren deres.
Nederland vil også fokusere mer på å legge til rette for å automatisere tungtrafikk i faste ruter og på avgrensede områder heller enn i bytrafikk, hvor det blant annet er mange syklister som gjør trafikken uoversiktlig.
– Dette er gode eksempler på grep som det etter vår erfaring er mye lettere å ta nå enn når aktørene har fått gjøre som de selv vil en stund, sier Hagen.
Rapporten peker for eksempel på bilforsikringsbransjen, hvordan vil det slå ut for aktørene der når ulykkestallene (formodentlig) begynner å falle og premiene må ned? Eller når bilene eies av bilkollektiver heller enn privatpersoner? Her er endringsrommet stort, slår de to fast.
– Dette er svært disrupterende teknologi, som kan få stor betydning for alt fra individuelle selskaper til folkehelse og infrastrukturprosjekter. Hvis man ikke jobber for å holde seg oppdatert her, er det mange som kan risikere å gjøre store feilinvesteringer eller i verste fall bli helt akterutseilt, sier Marcussen.
Om undersøkelsen:
The Autonomous Vehicles Readiness Index (AVRI) er et verktøy som måler i hvilken grad 25 land er forberedt på selvkjørende kjøretøy. 25 individuelle måleparametre, hentet fra ulike kilder, har blitt kombinert for å identifisere en score for hvert enkelt land. AVRI-rapportens målgruppe er både offentlige instanser med ansvar for transport og infrastruktur, samt offentlige og private virksomheter som er involvert i, eller nyttiggjør seg av veitransport. For å lese mer om undersøkelsen og laste ned rapporten, gå inn på kpmg.com/avri
