I slutten av oktober presenterte LO-forbundet Industri Energi en rapport om elektrifisering av Utsirahøyden som de hadde fått konsulentselskapet Pöyry og Cicero senter for klimaforskning til å lage.
Industri Energi brukte rapporten til å konkludere med at det er bedre for klimaet å bygge gassturbiner på sokkelen, enn å elektrifisere med kraft fra land.
Rapporten tok imidlertid utgangspunkt i at et kraftvarmeverk på Utsirahøyden ville ha en samlet virkningsgrad på 80 prosent.
Les også: «Utsira handler om hva som er mest energieffektivt. Alt peker på at det er elektrifisering»
Oppdatert raport
Men på grunn av lavt varmebehov på Utsirahøyden er ikke det realistisk, noe Teknisk Ukeblad også tidligere har omtalt.
Samme dag som rapporten ble publisert, innrømmet Cicero-forsker Asbjørn Torvanger overfor Teknisk Ukeblad at de burde brukt et lavere tall. Dette rakk de ikke, ifølge Torvanger fordi de ikke hadde hatt tid og ressurser til å vurdere de tekniske løsningene på Johan Sverdrup og Utsirahøyden.
Overfor Teknisk Ukeblad laget de da en oppdatert sammenligning av de ulike alternativene med lavere turbinvirkningsgrad. Den viste at elektrifisering kunne gi bedre klimaeffekt enn gassturbinene likevel.
Les også: Test selv: Er elektrifisering et godt klimatiltak?
Revidert rapport
Fredag presenterte Cicero og Pöyry en revidert rapport der de la inn en såkalt sensitivitetsanalyse til gassturbiinene på Utsirahøyden på mellom 40 og 60 prosent.
Den viser, i tråd med det Teknisk Ukeblad tidligere har skrevet, at elektrifisering med fornybar kraft fra land gir en klart bedre klimagevinst enn om man bruker gassturbiner med en virkningsgrad på 40 prosent. Med 50 prosent virkningsgrad ville gassturbiner være litt bedre enn elektrifisering med fornybar kraft fra land.
I den oppdaterte rapporten heter det at «analyser gjort av Utsira antyder at det reelle virkningsgradstallet trolig vil ligge nærmere 50 prosent».
Statoil har ikke ønsket å anslå hva virkningsgraden for Johan Sverdrup ville blitt hvis feltet ble bygget ut med gassturbiner, og understreker at feltet skal få dekket sitt kraftbehov via kabel fra land slik Stortinget har vedtatt.
Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet at spesialrådgiver Geir Husdal i konsulentselskapet Add Novatech mener den samlede virkningsgraden med gassturbiner på Johan Sverdrup neppe ville blitt særlig høyere enn 40 prosent på grunn av det lave varmebehovet.
Gina Krog har så å si ikke noe varmebehov og vil ifølge Statoil få en virkningsgrad på 36 prosent. Om feltet ikke elektrifiseres vil virkningsgraden synke til 28-29 prosent når gassinjeksjonen tar slutt i 2025.
Les også: Lien trosser KrF-kritikk: Vil ikke endre spenningen på Sverdrup
Ingen ny analyse
Når Teknisk Ukeblad spør hvilke «analyser av Utsira» det siktes til i rapporten, viser analytiker Ole Løfsnæs i Pöyry til en artikkel i det amerikanske magasinet Offshore fra 2000.
– Vi legger til grunn en forventning om at teknologien i alle fall ikke leverer dårligere enn i 2000. Men det har vist seg krevende å få tak i spesifikke tall fra operatørene på Utsira, Eldfisk og Oseberg. Derfor har vi valgt en ganske forsiktig formulering på "trolig vil ligge nærmere 50 prosent", altså enten litt over eller under 50 prosent, svarer Løfsnæs.
– Så dere har altså ikke gjort noen analyse med utgangspunkt i det reelle og lave varmebehovet på Utsirahøyden og hvorvidt dette gjør det mindre aktuelt å ta i bruk denne løsningen der enn det er på felter med et høyere varmebehov?
– I og med at vi inkluderer en sensitivitetsanalyse på virkningsgrader så vil jeg si at dette aspektet er tatt høyde for, svarer Løfsnæs.
Les også:
25 prosent av kraften i Tyskland kan komme fra Norge, spådde Statnett-sjefen
Utgiftene til Tysklands energiomlegging fortsetter å vokse
Tysk delstat ber Norge kjappe seg med å bygge kabel nummer to til Tyskland
