I august i fjor ble det kjent at Hilde Merete Aasheim skulle overta som konserndirektør for aluminium metall etter Torstein Dale Sjøtvedt.
«Som sjef for aluminium metall skal hun bygge opp ny produksjonskapasitet for primæraluminium kloden over», sto det i avisen dagen etter.
Men da hun begynte i jobben bare noen måneder etter, var verden blitt en annen.
Stenger ned
10. november, bare ti dager etter at Aasheim var på plass i sjefsstolen, sendte hun ut sin første pressemelding, med tittelen «Vurderer produksjonskutt for å møte lavere etterspørsel».
Siden det har Hydro stengt ned Søderberganlegget på Karmøy før tiden, de er i ferd med å stenge produksjon i Tyskland og har redusert omsmeltekapasitet flere andre steder i Norge.
– Sånn det er
Til sammen har Hydro stengt 23 prosent av sin primære produksjonskapasitet, og Aasheim utelukker ikke at det kan bli mer.
– Ingen kunne forutse det dramatiske fallet vi fikk i fjerde kvartal. Det er sånn det er å jobbe i denne type industri. Vi er i et verdensmarked, og det går opp og ned. Samtidig er det viktig å huske at nedturen kan gi muligheter, og vi må manøvrere i den situasjonen. Det er en viktig lederoppgave for meg, sier Aasheim til Teknisk Ukeblad.
I fjor sommer kostet et tonn med aluminium 3000 dollar. Nå er prisen mer enn halvert.
– Utfordringen nå er at sikten er så dårlig. Vi vet ikke når det snur, og vi belager oss på noen magre år, sier direktøren.
Vil ha fast hånd på skuta
Dermed består jobben hennes nå i å kutte kostnader der det kuttes kan.
– Vi må ta de nødvendige grep som må til i en sånn markedssituasjon. Det er noe med å orke å ta grepene så hurtig at du beholder momentum. Vi må være på offensiven, og vise at vi er robuste gjennom stormen, sier Aasheim.
– Er det vanskelig å være den som har ansvar for å stenge ned?
– Det er viktig å ha respekt for den type dramatiske beslutninger. Vi skal ha respekt for dem som blir berørt, det er klart at det får store konsekvenser for dem som mister jobben. Men det må ikke ta fokus fra de nødvendige beslutningene. Alternativet er mye verre, det går ikke an å la skuta seile uten fast hånd, sier direktøren.
Hun understreker at vedtak om å stenge er tatt på faktagrunnlag, og at fakta gir mye av svaret slik situasjonen er nå.
– Det er så ekstremt svakt marked, sier hun.
1000 ansatte berørt
På Karmøy er 400-450 direkte berørt av nedstengingen. I Tyskland er det snakk om 550 som er direkte berørt. Mange hadde et håp om at Hydro skulle investere i et nytt aluminiumsanlegg på Karmøy. Den beslutningen er foreløpig lagt på is.
– Vi jobbet lenge med å finne grunnlag for en løsning på Karmøy. Men så kom finanskrisen, og det var det avgjørende, sier Aasheim.
At regjeringen bestemte seg for hjemfall av kraftverket i Røldal-Suldal allerede i 2022 hjalp heller ikke på beslutningen om å bygge nytt.
Vært med på krise før
Men Hilde Aasheim har vært med på å ta vanskelige beslutninger før.
På spørsmål om hva som har vært det mest utfordrende i karrieren, viser hun til en annen krise hos en annen aluminiumsprodusent for snart 18 år siden.
– Jeg var med på en enda verre krise i Elkem i 1991, da bunnen falt ut av aluminiumsmarkedet. Den gangen var jeg 29 år. Det var ekstremt, og bedriftens eksistensgrunnlag var truet. Nå synes jeg det er godt å ha vært ute en vinternatt før, sier Aasheim, som jobbet i Elkem i over 20 år.
– Ligger forholdene til rette for aluminiumsproduksjon i Norge?
– Vi har en lang tradisjon for prosessindustri og aluminiumsvirksomhet i Norge. Vi har gode miljøer på verkene, tunge teknologimiljøer og fagoperatører som opererer på en helt annen og mye mer selvstendig måte enn i andre land. Men det i seg selv er ikke nok. Hvis man skal investere i Norge, må vi ha konkurransedyktige kraftvilkår, både på pris og langsiktighet, sier Aasheim.
– Viktig med mangfold
Informasjonsdirektør Halvor Molland klarer ikke å dy seg, og legger til at metallindustrien i Norge er eksportvare nummer to etter olje og gass.
– Industrien har dannet grunnlag for andre selskaper, som REC, og gir en solid mulighet for å eksportere kompetanse, sier Molland.
Aasheim er enig.
– Det er noe med det å sikre at vi har et mangfold i landet, som ikke bare er tuftet på olje og gass, sier hun.
Viktig rolle i StatoilHydro
Selv har hun vært innom olje- og gassbransjen da hun fikk ansvaret for å lede integrasjonsprosessen mellom Hydro og Statoil. Men da selskapet var blitt ett, valgte hun selv å gå tilbake til Hydro.
– Det var en utrolig spennende periode. Vi jobbet intenst med å slå sammen to flotte selskaper. Min rolle var sentral idet sammenslåingen skjedde, og mange hadde vel forventet at jeg skulle fortsette. Samtidig var min bakgrunn med 20 år i aluminiumsindustrien kjent, og jeg skjønte at jeg hadde hjertet mitt her, sier Aasheim.
Hun oppgir to grunner til at hun ville tilbake til Hydro, der hun hadde vært ansatt siden 2005: Jobben var for spennende å si nei til, og det ble for slitsomt å pendle mellom Stavanger og Oslo.
– Jeg hadde pendlet i to år, og tok avgjørelsen litt av familiehensyn også. Det er enklere med base fra Oslo, sier hun.
