Oppdatert 8. juni 2022: TU blir stadig tipset om at annonser for dette produktet ligger ute. Derfor republiserer vi denne artikkelen fra 2021:
En leser av TU tipset om en annonse i Nettavisen 23. juni i år, som leder til en side under domenet getvoltbox.com. Ut fra nettadressen i annonsen kan vi slå fast at det er Googles annonsenettverk som sprer budskapet.
De siste dagene har flere medier plukket opp saken.
Selgerne av Voltbox hevder sågar at teknologien deres er inspirert av selveste Nikola Tesla. Derfor kan de nå få has på de hele 27,6 milliarder kroner vi stakkars nordmenn lar oss flå for mye for strømmen hvert år, hevder de.
Det er selvfølgelig strømselskapene som er skurken her, påstår «ridderne» fra Voltbox når de rir inn i markedet med boksen som skal redde oss fra grådigheten.
De påstår at «Lovgiverne nekter å legge frem en lovforslag om strøm, som er laget for å stoppe den villedende markedsføringen som strømselskapene bruker til å høste voldsom profitt hvert år.» At et lovforslag er intetkjønn, bekymrer ikke oppfinnerne. Ei heller at svindelen er nøyaktig like stor i dollar som i kroner, om vi skifter språk i artikkelen fra norsk til engelsk.
Men kan lureriet ha opphav i noe som er faktisk korrekt? Skal man lyve, er det jo gjerne smart å holde seg så nær sannheten som mulig. Det har vi i alle fall hørt.
Helt fantastisk
Voltboksen er, ifølge omtalen på nettsiden, rene vidunderkuren for strømmen. Den stabiliserer strømmen med banebrytende strømstabiliseringsteknologi, den reduserer skitten strøm og tar i samme slengen med seg eksponering til den «kunstige elektromagnetiske strålingen» som trådløse enheter skaper. I så fall mister de kanskje dekning, men du blir ikke stråleskadd. Takk og pris.
Tenk: Du blir kvitt skadelige strømtopper!
Og ikke bare alt dette. Den vidunderlige teknologien fjerner skadelige strømtopper også. Som kan skade apparatene og elektronikken din. Ikke dårlig av det som etter alle solemerker er en liten kondensator som plugges inn, og som står parallellkoblet til den aktuelle kursen.
Har du en bolig på 140 kvadrat, eller mer, trenger du tre Voltboxer. De får du til HALV PRIS. Kun for 1 299 kroner. Dette må jo være et kupp! Nettsiden deres er full av godord fra fornøyde nordmenn som går god for virkningen. Pussig nok har alle ganske generiske navn som Kari Hagen, Jørgen Berg, Håkon Karlsen etc. Det eneste unntaket er Jomar Gabrielsen i Svelvik. Men vi fant ingen Jomar der, nei.
Artikkelen på nettsiden er ifølge den norske versjonen skrevet av Øystein Mæland. Slår du over til den engelske versjonen på samme domene er bildet av forfatteren akkurat det samme, men nå heter skribenten Dave Freeman. På fransk: Pascal Labossière, og på spansk Carlos Perdomo. Kjært barn har mange navn.
Lurium
– Antagelig inneholder Voltbox en passe stor kondensator. Den vil endre vinkelen mellom strøm og spenning og kan ha en effekt på en induktiv last, slik som en vifte. Men den vil ikke påvirke det du betaler. Hadde du hatt en kondensator på størrelse med et baderom kunne fått enn viss gunstig effekt på den reaktive effekten, men det ville heller ikke slått ut på regningen, sier laboratoriesjef i Nemko, Tore Ledaal.
Han sier at de kurvene selskapet viser fram på nettsiden viser at vinkelen mellom volt og ampere går ned, men det betyr ingen ting om du endrer litt på denne vektoren i en av kursene i boligen. Har du masse LED-lamper, TV og andre apparater kan en kondensator gir motsatt effekt, men det betyr helle ikke noe på regningen.
Dette er altså rent vås, beregnet på å fravriste godtroende nordmenn – og andre – noen kroner. Selskapet mener til og med at elektriske apparater vil få lenger levetid om Voltboxen benyttes. Det er også bare en udokumentert påstand.
Realitetene
– Den spenningen du har i nettet er konstant. Hvor mye ampere en lampe eller apparat trekker får du ikke gjort noe med. Industrien og andre storforbrukere av induktiv last er pålagt å korrigere vektoren mellom strøm og spenning, men dette handler om å stabilisere nettet – ikke om prisen, sier Ledaal.
Deler av denne artikkelen er skrevet i satireform. «Oppfinnerne» ville normalt hatt rett på samtidig imøtegåelse i tråd med pressens etiske regelverk, men vi har dessverre ikke vært i stand til å lokalisere dem.
Innen industri er vi langt unna en KI-revolusjon
