Stortinget krever nå at ladeselskapene må tilby kortbetaling på alle hurtigladere innen utgangen av 2025.
I artikkelen i TU om Stortingets ja til kortbetaling, hevdes det at EU har innført krav om at alle ladeselskaper må innføre såkalt roaming innen 2027. Roaming betyr at alle som tilbyr offentlig tilgjengelig lading for elbil, må åpne nettverket sitt for flere aktører sånn at du kan være kunde ett sted og lade hos flere ulike ladeselskaper.
Misinformasjon om EU-krav
Kilden til Teknisk Ukeblad er en pressemelding fra NAF sendt ut i september i fjor. I artikkelen bruker NAF EUs påståtte regulering for roaming for å bygge opp sin motstand mot kortbetaling. Men pressemeldingen fra NAF stemte ikke da den kom, og dette budskapet stemmer heller ikke når det nå gjentas.
.jpg)
Det som er riktig, er at det pågår en prosess i EU rundt ladeinfrastruktur (Alternative Fuels Infrastructure Regulation, AFIR). Det er derimot høyst usikkert om EU vil stille krav til roaming når de skal vedta disse omfattende reglene og kravene til ladeinfrastruktur i 2023.
Akkurat nå pågår det diskusjoner mellom Kommisjonen, Parlamentet og Rådet i EU, såkalte trilog-forhandlinger. Foreløpig er det bare Parlamentet som har tatt til orde for å legge til rette for roaming, og de fleste tolker forslaget som en myk tilnærming til roaming, ikke et hardt krav om at alle ladeselskap skal åpne nettverkene sine for alle.
Det ligger an til EU-krav om kortbetaling/tæpping
Parlamentet har også hatt som posisjon et krav om kortbetaling, ikke bare for hurtiglading, men også for normallading, og at man alltid skal kunne velge å benytte kort selv om man har en roaming-avtale. Vi skal ikke forskuttere hva som blir det endelige resultatet av disse forhandlingene om roaming, men bildet er altså mye tydeligere for kortbetaling.
I motsetning til NAFs budskap tyder nemlig alt på at EU går for å kreve mulighet for kortbetaling (tæpping) som den grunnleggende løsningen for betaling for lading. Kortbetaling foreslås av alle de tre EU-organene, både på nye og eksisterende hurtigladere. Det er bra for Europas elbilister.
Nå kommer snøen: Se hvordan Ruter skal forhindre fjorårets busskaos
Hurtiglading skal være for absolutt alle
Norsk elbilforening har lenge tatt til orde for å innføre tæpping som betalingsmulighet for hurtiglading i Norge. Betaling med kort kan da gjøres både med fysiske betalingskort eller ved å tæppe digitale kort, for eksempel på mobiltelefon.
Vi mener det er mange gode grunner til å få på plass dette, en av dem er at bil- og ladebransjen ikke klarer å bli enige om hvordan man skal løse Plug&Charge. Ladebransjen selv anslår at Plug&Charge er minst fem år unna å være utbredt, og mange av dagens elbiler i Norge vil uansett ikke kunne bruke denne standarden. Teknisk Ukeblad har skrevet gode dybdesaker om hvorfor Plug&Charge drar ut i tid.
En fordel med kortbetaling er at forbrukeren slipper å laste ned egne apper og oppgi kundedata. Ikke minst er lading kritisk infrastruktur som må være tilgjengelig for alle – også de som ikke har smarttelefon eller synes at apper er vanskelige å bruke.
Kortbetaling som minimumskrav er enkelt og billig
Moderne kortterminaler koster noen få tusenlapper, og det er mulig å ettermontere dem også på gamle hurtigladere. Dette kan enten gjøres direkte på laderen, eller man kan sette opp en terminal for seg selv som kan betjene flere ladere, ikke ulikt det vi i dag finner på mange bensinstasjoner.
Terminalen trenger bare strøm og nettilgang for å fungere, noe alle ladestasjoner har. I praksis sender terminalen et signal om å starte og stoppe lading opp i skyen og ned til laderen, det trenger derfor ikke være en fysisk kobling mellom terminal og lader. Det er selvfølgelig noen kostnader rundt både drift og vedlikehold, samt transaksjonskostnader. Men det er heller ikke sånn at roamingløsninger er gratis å utvikle og drifte. Transaksjonskostnader får man uansett.
I Norge legges det nå opp til en frist på tre år for å ettermontere kortlesere på hurtigladere. Dette gir bransjen god tid til å planlegge og gjennomføre kortbetaling. Til sammenligning legger Storbritannia opp til en frist for ettermontering på 12 måneder fra regelverket trer i kraft.
.png){kind=logo}
Norsk elbilforening er ikke imot betaling for lading via roaming. Tvert imot – vi tilbyr det selv til våre medlemmer gjennom Ladeklubben. Men en grunnleggende ulempe med et påbud om denne løsningen er at dersom dette skal være noe verdt for forbrukeren, vil det kreve detaljert regulering av blant annet tilgang og pris. Det er heller ikke en løsning som passer for alle. Med kortbetaling i bunn vil roamingtjenester i større grad regulere seg selv. Elbilistene kan velge kort dersom roaming blir dyrere eller dårligere.
I vår elektriske nåtid er det på høy tid at vi får på plass betalingsløsninger som fungerer for alle.
Aker skrinlegger og utsetter sine hydrogenprosjekter
