.jpg)
Det er virkelig vilt. Strømprisen har økt med opptil hundregangeren det vi betalte sommeren 2021. Det er ikke rart at folk reagerer og fortviler.
Sp skylder på andre
Senterpartiets Ola Borten Moe signerte som olje- og energiminister i 2012 en avtale om utenlandskabler til Tyskland og England. I dag vil han ikke ta noe ansvar selv, men peker heller på alle mulige andre syndebukker.
Han forsvarer seg i dag med at Sintef og andre prognosemakere gjorde slett arbeid da de hevdet at kablene kun ville bidra til en prisøkning på 2–3 øre/kWh.
Som om noen bevisst har ønsket seg russisk krig i Europa og uvanlig lite nedbør over vannmagasiner i Sør-Norge.
Bygger ut mer nett mellom sør og nord
Usunne priser i både nord og sør
Fokuset på utenlandskablene har fått mer oppmerksomhet enn den skandaløse mangelen på kabler mellom nord og sør hjemme i Norge. For mens strømkundene i sør fortviler, er det krise for enkelte kraftprodusenter i nord som kun oppnår få øre per kilowattime i sitt marked.
Så billig er strømmen, at konkursen truer for enkelte strømprodusenter. Ingebrigt Haugset, som driver Gisnafallet kraftverk på Oppdal i Trøndelag sa det slik til TU tidligere i sommer:
– Det er jo litt rart at politikerne snakker om det grønne skiftet og så sitter vi her på nordsida av Dovre og får ikke betalt for den høyverdige, grønne energien som vannkrafta er.
Svenskene skor seg
Svenskene, derimot, vet å sko seg. De har kabler fra nord til sør og kan kjøpe billig strøm nord i Norge, sende den sørover i sine svenske nett for så å selge den dyrt inn til markeder sør i Norge. En opplagt mulighet for arbitrasje de kan gjøre nettopp fordi de har nasjonale kabler fra nord til sør.
Smart – og riktig. Denne norskehandelen bidrar tross alt til å holde kraftprodusentene nord for Dovre i live.
Rød og Frp står sammen
Politisk krangles det for åpen mikrofon. Rødt og Frp har «gått sammen» og forlanger makspris på strøm. Frp mener at prisen bør ligge på 50 øre per kWh. Maksimum. Rødt vil ha 35 øre.
Energiminister Terje Aasland (Ap) svarer at regjeringen har levert til privatkundene med strømstøtte, som vitterlig har økt etter hvert som prisen har gått i taket. Nå varsler Aasland at regjeringen vil legge frem forslag om å dekke 90 prosent av kostnaden over 70 øre/kWh.
Deler ut nær 800 millioner til hydrogenprosjekter
Nikolai Astrup (H) er redd for at en makspris vil føre til at nasjonens reservoarer «går tomme». Prisene vil bli kunstig lave – noe som fører til for høyt forbruk, som enda raskere vil tømme det som er igjen av vann i magasinene. Makspris vil fjerne incentiver til måtehold. Denne opplagte dynamikken synes ikke å nå frem til den uvanlige aksen Rødt-Frp.
Høyre er imidlertid med på videre strømstøtte, både for folk og bedrifter.
Vi får håpe på Ap og Høyre
Og nettopp bedrifter er viktig. Private strømkunder har tross alt sluppet «billig» unna krisen så langt. Men stadig flere bedrifter i sør sliter med regninger som for et år siden ville blitt betegnet som ren science-horror-fiction.
Alt fra små bakerier og renserier til store produksjonsbedrifter og industri ser utgiftene gå til himmels. For ikke å snakke om hvordan nåverdivurderingene til våre nye batterifabrikker vil se ut med dagens strømpris.
For oss som ønsker omforente løsninger og er mindre opptatt av politisk krangling, er det gjerne en lettelse når Ap og Høyre blir enige. Landets to ansvarlige partier burde oftere jobbe tettere sammen for å finne gode løsninger. Spesielt i kriser som dette.
Forhåpentligvis blir Høyre og Ap enige på kammerset om en fornuftig løsning om strømstøtte – også for bedriftene.
Forhåpentligvis blir de to også enige om å få fart på byggingen av linjer mellom våre nasjonale markeder i nord og sør.
Ikke for å ødelegge profitten for smarte svensker, men for å sikre at hele landet kan tas i bruk for å bygge ut fremtidig fornybar energi.
Sørlandsbanen: Vraker Go-Ahead
