Kommisjonens leder Kjellbjørg Lunde overrakte tirsdag sin rapport til sin partikollega, fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV).
Utgangspunktet er at teknologi i økende grad truer personvernet rett og slett fordi ny teknologi gjør det mulig. Kommisjonen kommer med en rekke forslag for å bremse opp denne utviklingen.
Truende teknologi
På det teknologiske området anbefaler kommisjonen krav om at ny teknologi skal vurderes før den tas i bruk: Vil den true eller fremme personvernet?
Effektiv bruk av kryptering og fortgang i arbeidet med elektronisk ID står også høyt på listen.
Trafikk
I samferdselssektoren finner kommisjonen at personvernutfordringer spesielt er knyttet til:
- lagring av trafikkinformasjon fra tele og internett
- betalingssystemer som krever registrering av trafikkatferd (elektroniske systemer for betaling i veitransport, elektronisk billettering i kollektivtrafikk)
- trygghet (automatisk trafikk-kontroll, kameraovervåking i kollektive transportmidler)
- ny kjøretøyteknologi (systemer som viser posisjonering, «eCall» o.l.).
Kommisjonen har også tidligere uttalt seg om det omstridte Datalagringsdirektivet. Her er holdningen at kommisjonen ser politiets behov for å spore hva mistenkte har foretatt seg, men etterlyser en grundig utredning av behovet for et regelverk som sikrer politiets arbeidsmetoder og ivaretar personvernet.
Videre foreslår kommisjonen:
Sporfrie alternativer i transportsektoren
Det skal legges til rette for sporfrie alternativer ved betaling og bruk av transporttjenester. Bruk av sporfrie alternativer skal ikke medføre betydelige merkostnader for brukerne. Tjenestetilbyder skal informere om de sporfrie alternativene.
Registrering må synliggjøres
Det bør gjøres en systematisk innsats for å synliggjøre overfor befolkningen de nye formene for registrering og regelbaserte systemer som bygges inn i produkter og omgivelser (ofte RFID-brikker).
En rekke produkter som kan kjøpes i dag kommer med innebygd automatikk, eksempelvis i form av evne til automatisk å logge bruken av gjenstandens bruk og dens lokalisering. Man bør lett kunne få nærmere opplysninger om rekkevidden av denne type «intelligens».
Nei til black box, ja til alkolås
Kommisjonen tar avstand fra innføring av automatiske registreringssystemer i alminnelige produkter (for eksempel black box i personbiler), der hensikten med registreringen er å ha en disiplinerende funksjon overfor den som bruker produkter (som bilføreren).
Samtidig oppfordrer Kjellbjørg Lundes kommisjon til større bruk av kontrollsystemer som ikke medfører registrering av personopplysninger. Bruk av alkolås i biler er et eksempel.
Personvern i arbeidslivet
Kan sjefen granske e-posten din? Kommisjonen etterlyser et helhetlig regelverk som tydelig angir grensene for arbeidssøkere og arbeidstakeres integritetsvern, personvern og personopplysningsvern. Et hensiktsmessig og godt balansert regelverk vil etter kommisjonens oppfatning være med på å sikre etterlevelse fra partenes side.
Medieansvarslov
Kommisjonen foreslår at det utformes en egen medieansvarslov som definerer roller og fastslår ansvar for alle typer media, både tradisjonelle forhåndsredigerte media, og ikke minst nye, elektroniske massemedia, som blogger og personlige hjemmesider.
Konflikt på nettet
Det bør opprettes et eget organ som kan bidra til å utvikle gode etiske retningslinjer for nettytringer, og som kan respondere på og løse ulike konflikter i samband med nettytringer.
Slettehjelp
Når personvernet krenkes på nettet, er det viktig at det krenkende materialet slettes så snart som mulig, slik at skaden kan begrenses. En idé er selvbetjente slettetjenester.
Offentliggjøring av skattelister
Det er viktig av hensyn til samfunnsdebatten at skattelistene er tilgjengelig for publikum. For å hindre misbruk bør slik tilgang både for publikum og mediene kun skje på Skatteetatens nettsider, og mulighetene til søk og sammenstilling av opplysninger bør være begrenset.
Fornyingsminister Røys har allerede kommentert at en slik innsnevring ikke er aktuell politikk med dagens regjering.
Pliktavlevering av elektronisk materiale
Det finnes lovhjemmel for innsamling av elektroniske dokumenter. Personvernkommisjonen mener likevel at personvernhensyn ikke er godt nok tatt vare på i planen for pliktavlevering av elektronisk materiale som er under utvikling i Nasjonalbiblioteket.
Konkret handler det om at private hjemmesider ikke skal pålegges å sende kopier til Nasjonalbiblioteket.
Internasjonalisering av nettregulering
Norge bør være en aktiv pådriver for at regulatoriske tiltak med sikte på å styrke personvernet på nettet spilles inn i relevante internasjonale fora der Norge deltar, med tanke på bedre internasjonal samordning av tiltakene.
Robotbeskyttelse
Nettsteder som tilhører virksomheter som behandler sensitive personopplysninger, som NAV, bør utstyres med en generell «immunisering» mot søkeroboter. De sidene som skal være søkbare fra eksterne søkemotorer må eksplisitt unntas fra denne immuniseringen.
Mer til Datatilsynet
Datatilsynet har for begrensete ressurser i forhold til de omfattende oppgavene tilsynet er tillagt. Dette bør løses ved at tilsynet tilføres tilstrekkelige ressurser, som brukes til å opprette fem regionale tilsyn, ett i hver landsdel.
Direktør Georg Apenes i Datatilsynet protesterer på dette og mener de ekstra pengene i hovedsak vil gå med til å koordinere arbeidet mellom hoved- og distriktskontor.
