Politikere fra Midt-Norge raser mot Statkrafts beslutning om å si nei til å investere 11 milliarder i landbasert vindkraft på Fosen og i Snillfjord.
Tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe bruker karakteristikken «tidenes selvmål» i norsk energipolitikk. Begrunnelsen er at denne regionen har underskudd på kraft, og at denne gigantiske utbyggingen skulle bli et av landets viktigste industriprosjekter i omstillingen til et grønt skifte.
At Borten Moe er forbanna, er naturlig, siden dette var et prestisjeprosjekt som han ga konsesjon til i sin statsrådstid. Industripotensialet mot et grønt skifte er vel heller tvilsomt, siden danske Vestas som skulle bygge turbinene, produserer disse i Kina eller andre land.
Les mer: Statkraft dropper vindkraft i Midt-Norge
Statkraft skal være lønnsom
Forsyningssikkerheten er viktig, men her har Møre og Romsdal vært mer utsatt enn Trøndelag og sikres nå med Ørskog-Fardal-linjen. Ifølge NVE har ikke termineringen av vindkraft mye å si for forsyningssikkerheten. At Statkraft setter en stopper for voldsomme naturinngrep, er vel ingen lei seg for.
De politikerne som nå kjefter på Statkraft, synes å glemme at både nåværende og forrige regjering i sine stortingsmeldinger om statlig eierskap har konkludert med at Statkrafts virksomhet skal være lønnsom.
Les også: 20 meter stor kuppel får vindturbiner til å produsere mer strøm
Viste ansvarlighet
Statkrafts styre har med andre ord bare vist ansvarlighet når de har sagt nei til å investere i mer vindkraft både i Norge og Sverige. Beslutningen var enstemmig til tross for at regjeringen har stilt opp med 10 nye milliarder og skattefordeler.
Bakteppet for ønsket om mer landbasert vindkraft er de ambisiøse klimamålene som EU har satt om økt fornybarandel innen 2020. Dette var også grunnlaget for avtalen mellom Sverige og Norge om såkalte grønne sertifikater hvor utbygging av ny fornybar kraft skal subsidieres gjennom strømregningen.
Les også: Aldri har det blitt produsert så mye vindkraft i Norge som i fjor
Sverige leder
Sverige leder allerede 5-1 i «sertifikat-landskampen», i og med at de siden 2012 har bygd ut prosjekter – mest vind – med en årsproduksjon på 9530 GWh, mens Norge bare har bygd ut 1945 GWh. Vi sponser altså svensk vindkraft med mange milliarder.
Statkrafts beslutning betyr at Norge for tiden ikke trenger mer vindkraft. Vi har mer vannkraft enn alle andre, og vi har et kraftoverskudd som vil gi lave strømpriser i mange år framover. Norge eksporterte ifølge SSB i fjor over 15 TWh.
Når politikere, Innovasjon Norge og Forskningsrådet alle ønsker et grønt skifte, snakker de om industriell omstilling fra olje til nye næringer – ikke det norske energimarkedet.
Statkrafts hovedoppgave er å forvalte norske naturressurser og har utviklet seg til å bli Europas største leverandør av fornybar energi.
Takket være beslutninger som har gitt god lønnsomhet.
Les også: Vindmølle gir strømkunder blafrende downlights og «enorme forstyrrelser»
