Neste sommer blir en rover sendt opp til Mars for å ta prøver av materiale fra overflaten på vår røde naboplanet. Prøvene skal deretter sendes tilbake til jorda.
– Å hente hjem prøver er en enorm milepæl. Det er et kvantesprang både teknisk og forskningsmessig å gjøre dette fra lenger ut enn månen, sier Marianne Vinje Tantillo, fagsjef for romstasjon og utforskning ved Norsk Romsenter.
Denne gangen blir det ikke mulig med en direktesending som fra månelandingen for 50 år siden. Men det er tenkt å ta opp film når de skyter opp raketten på Mars med prøvene som returneres til jorda.
Øver på månen
20. juli 1969 klokken 21.17.40 norsk tid landet fartøyet Eagle på månen. Menneskets første steg på et fremmed himmellegeme for 50 år siden er et av trinnene som etter hvert vil kunne føre et menneske til Mars. Når dette vil skje er fortsatt uvisst.
– Snart reiser vi til månen for å øve på et opphold på mars. Reisen til og fra månen tar bare noen dager, en reise til og fra mars vil ta to år, sier Tantillo.
Per i dag har vi ikke teknologi for å skjerme oss mot kosmisk stråling på veien til Mars. Vi vet ikke nok om hva det kan gjøre med menneskekroppen. Forskerne må for eksempel finne ut av om noen av oss har genmateriale som kan tåle slik stråling bedre.
Norge er med
Norge er med på den store milepælen med å hente prøver på Mars. Også norsk teknologi vil være i bruk, som TU.no skrev tidligere denne uka.
Sommeren 2020 skyter den europeiske romorganisasjonen ESA opp roveren Rosalind, og NASA skyter opp roveren Mars2020. Reisen tar ett år, og de er framme våren 2021. Da begynner Mars2020 arbeidet med å ta prøver. Den norske georadaren Rimfax, som er laget av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller, skal sitte på NASAs rover. Den skal kartlegge hva som er under overflaten når roveren ruller rundt på Mars.
– Den norske georadaren blir montert på akkurat nå i disse dager, sier Tantillo.
Man kan se arbeidet med roveren hos NASA minutt for minutt på denne l enken.
Trumps tidligere stabssjef har ingen tro på at USA vil trekke seg fra Nato
Små kapsler
Prøvene, som blir tatt med roveren, legges inn i små kapsler som deretter blir lagt igjen på overflaten. Her skal de ligge og vente på å bli hentet ned til jorda. En ny rakett blir skutt opp med en egen rover som skal rulle rundt for å finne og plukke opp prøvene. Prøvene blir deretter sendt tilbake til jorda.
Denne delen av prosjektet heter Mars Sample Return. Raketten vil bli skutt opp i 2026 og returen er planlagt i begynnelsen av 2030-tallet.
– Disse prøvene med materiale fra overflaten kan fortelle oss om det er tegn til liv. De vil være veldig godt forseglet og holdt i karantene fordi det kan være ukjent bakteriologisk materiale, forklarer Tantillo
Detaljer for dette og finansiering skal planlegges under det store romministermøtet Space19+ i november i år i Spania. Romsenteret jobber for å posisjonere norske miljøer for gode oppgaver.
– Det er mange interessante oppgaver for norsk romindustri på Mars Sample Return, både på roveren og returkapselen, sier hun.
Klar melding fra Brussel: EU henger etter klimamålene, men det gjør Norge også
