Andelen norske arbeidstakere som mener helsa vil tvinge dem til på jobbe mindre, har holdt seg stabil de siste ti årene. Dette gjelder om lag 269.000 av landets sysselsatte.
Samtidig mener en av fire med langtidssykefravær at helsa vil hindre dem i å jobbe like mye som i dag. Denne andelen øker, mens andelen som avviser at helsa er en utfordring, synker.
Det er bekymringsfullt, mener leder i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) Erik Kollerud.
– Det gjelder de svakeste, lavest lønnede og med lavest utdanning, og som i tillegg har mest fysisk arbeid. De har også mest helsemessige utfordringer. Setter vi det opp mot omstillingsfasen norsk arbeidsliv skal gjennom, er de også her mest utsatt, sier han.
Utsatte bransjer
Årets barometer tegner et langt mer tydelig bilde av hvilke personer, yrkesgrupper og arbeidsområder som er utsatt, ifølge Kollerud.
– Vi finner mer tydelig ut hvor vi må sette inn en ekstra innsats. Ikke minst fordi arbeidslivet vil gå gjennom en omstilling og endre seg i både takt og omfang, sier Kollerud. Han påpeker at disse yrkesgruppene trolig vil bli mer automatisert i framtiden.
Fem bransjer skiller seg ut, der 14 prosent innenfor transport/samferdsel, bygg/anlegg, varehandel og butikk, barnehage skole/undervisning og helsetjenester mener helseproblemer gjør at de vil jobbe mindre. Dette er yrker preget av fysisk arbeid og til dels lavt lønnsnivå.
Sårbare grupper
Kollerud mener flere tiltak kan bidra til at flere forblir i arbeidslivet, men det finnes ingen enkel løsning.
– Det må løses på hver enkelt arbeidsplass, og det må tilpasses hver enkelt arbeidstaker. Gjennom IA-avtalen legges det til rette for å bli enda bedre på å jobbe lokalt, sier han.
Siden det blir stadig mer tydelig hvem og hvilke områder som er utsatt, kan det bli enklere å konkretisere tiltak.
– Det er enklere å plukke ut yrkesområdene, og vi kan dermed lage mer tilpasset tiltak for ulike bransjer og arbeidsområder, sier Kollerud.
Helseutfordringer er en av de sentrale grunnene til at personer blir stående utenfor eller i fare for å falle ut av arbeidslivet, ifølge barometeret.
Spesielt gjelder det eldre arbeidstakere og arbeidstakere uten høyere utdanning. Disse er mer utsatt enn yngre og høyt utdannende. Av dem over 60 år er det en av fem som svarer at helsa er årsaken til at de ikke kan jobbe like mye.
Digitalisering endrer oppgaver
Flere enn tidligere tror deler av arbeidsoppgavene deres kan utføres digitalt, og at bruk av maskiner vil kunne påvirke arbeidshverdagen deres.
Digitalisering kan påvirke arbeidet på mange måter, og i YS Arbeidslivsbarometer for 2019 ble respondentene spirt om hvilke endringer de ser for seg. En høy andel svarer at de må styrke sine digitale ferdigheter.
Når arbeidstakerne bes ta stilling til seks påstander om hvordan digitalisering vil endre deres arbeid, forsterkes bildet av at norsk arbeidsliv er preget av optimisme i synet på digitalisering.
Arbeidslivsbarometeret 2019 blir i sin helhet presentert under Arendalsuka tirsdag. Det er ellevte året på rad at YS måler tilstanden i arbeidslivet.
