I alt har 416 kommuner og fylkeskommuner, interesseorganisasjoner, bransjeforeninger og privatpersoner sagt sin mening om grunnrenteskatt for havbruk.
Nå har Sjømat Norge gått gjennom 335 av høringssvarene. Men innspill fra anonyme privatpersoner er utelatt.
Gjennomgangen viser at 262 av svarene, 78 prosent, er negative til skatteforslaget. 27 (8 prosent) er positive, mens 46 (nesten 14 prosent) er mer nøytrale.
– Reflekterer debatten
– Rapporten viser at et stort flertall er negative til hele eller deler av regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt. I stor grad reflekterer høringen den offentlige debatten som har rast i etterkant av lanseringen i fjor, sier næringspolitisk sjef Peder Weidemann Egseth i Sjømat Norge.
Sjømat Norge, som er en landsforening for fiskeri- og havbruksnæringen, er blant dem som har stilt seg svært kritisk til lakseskatten. Arbeidet med rapporten er imidlertid utført av to studenter ved NTNU, framholder Egseth.
– Det er en objektiv fremstilling av høringen som belyser både positive og negative uttalelser, sier han.
Uenighet om bunnfradrag
Et stort flertall av dem som har deltatt i høringen, mener forslaget vil ha «betydelige negative virkninger langs flere akser», heter det i rapporten.
– Tapte arbeidsplasser, reduserte investeringer, nedsatt innovasjonstakt, mindre grønn omstilling og sterk svekkelse av Norges satsing på vekst i havbruksnæringen er konsekvenser som ofte trekkes fram, heter det videre.
Størst uenighet er det imidlertid når det gjelder bunnfradraget. Regjeringen har foreslått et bunnfradrag på mellom 4.000 og 5.000 tonn for å skjerme de minste oppdretterne.
Ifølge rapporten mener et stort antall kommuner og mindre bedrifter at man må øke bunnfradraget for reelt å kunne skjerme de små aktørene.
Fagmiljøer og enkelte større aktører peker derimot på at bunnfradraget har negative vridningseffekter. Fradraget bør fjernes helt eller delvis, mener flere av disse.
Kritikk av prosessen
Også selve prosessen rundt innføringen blir sterkt kritisert. To av tre stiller seg negative til håndteringen.
– Flere anser dette som brudd med gode politiske tradisjoner der man søker brede skatteforlik som står seg over tid, heter det i rapporten.
Lakseskatten ble innført 1. januar, men den konkrete innretningen skal først behandles av Stortinget på vårparten.
I Finansdepartementet får NTB opplyst at det fortsatt ikke er satt noen dato for når regjeringen vil komme med et forslag til Stortinget.
