Elektroniske spor følges allerede i dag, og politietterforskere bruker IT-systemer for å finne nåla i høystakken. Men teknologi som vil gjøre det mulig å koble sammen alle de ulike datakildene, er underveis.
I dag bruker en rekke finansinstitusjoner rundt om i verden såkalt datamining for å sikre at kredittkortet ditt ikke misbrukes.
Storebror skremmer
Svært få ønsker seg det samfunnet George Orwell beskrev i boken 1984. Vi vil ikke ha en storebror som følger med i alt vi gjør, og som vifter med pekefingeren straks vi gjør noe som ikke passer.Allikevel er det et faktum at temmelig mye overvåkes i dagens samfunn.
Mange data lagres som elektroniske spor i en eller annen offentlig eller privat logg. Betalings- og kredittkort forteller hvor vi har vært og når, og hva vi betalte. Mobiltelefonlogger vet hvor vi har vært og hvem vi har snakket med. Bomveistasjonene forteller når og hvor bilen din var ute og kjørte. Snart vil databaser også kunne fortelle hvor du parkerte og hvilke ferger du har brukt. Med elektronisk billetter på offentlig kommunikasjon, som vil bli innført i løpet av noen år, vil sporene bli enda mer finmasket.
Antallet overvåkningskameraer vokser, og mange av dem lagrer bildene på bånd. Programvare kan brukes for å gå gjennom alle opptakene. Det finnes allerede systemer som kjenner igjen bilnumre, og det jobbes en rekke steder med automatisk ansiktsgjenkjenning (se TU 44/2001). Internett er også blitt et sted hvor vi legger igjen en masse informasjon om oss i form av logger og e-post.
Ny dimensjon
Selv om politiet bruker alle disse og flere kilder i sin etterforskning i dag, vil en samkjøring av informasjonen kunne gi oss en ny dimensjon i etterforskning.
Problemet de står overfor, er de enorme informasjonsmengdene som hele tiden vokser. Den teknologien som vil kunne løse slike utfordringer, er det som kalles datamining, eller gruvedrift etter opplysninger på godt norsk. Dette er spesialisert programvare for statistisk analyse av svært store datamengder.
Tenk deg at politiet står overfor uforklarlige forsvinningssaker på ulike steder i landet, uten mistenkte gjerningsmenn. Ved å kjøre en analyse på mobiltelefonspor, kan politiet se om én og samme person har vært i de aktuelle områdene i de aktuelle tidsrommene. - Så vidt jeg vet, er det ingen politietterforskere rundt omkring i verden som har begynt å koble sammen ulike informasjonskilder på et slikt overordnet nivå, sier Peter Dorrington i SAS Institute.
CIA i front
I tillegg til disse mer tradisjonelle kildene til elektroniske spor, vil det nå bli mulig å bruke det Dorrington kaller textmining. Textmining gjør det mulig å søke etter mønstre i tekst på samme måte som det hittil er gjort i store tallmengder. Det betyr at etterforskere kan søke gjennom sine egne forhørsprotokoller, databaser og liknende informasjonskilder for finne mønstre raskt, som det ellers ville krevd store ressurser å finne. Et slikt system kan også benyttes til å søke etter relevant informasjon på nettsteder og i nyhetsgrupper.
- Når data- og textmining kan brukes sammen med et geografisk informasjonssystem, kan det bli et svært kraftig etterforskningssystem, sier Dorrington.
.png){kind=logo}
De som er kommet lengst i å utvikle og å bruke slike verktøy er CIA, som kan skanne gjennom enorme mengder e-post, nyheter og andre tekstkilder på internett, men ifølge Dorrington har ikke politiet i noen land ennå tatt i bruk særlig avanserte verktøy. - Stort sett bruker de enkle søkemekanismer for å lete igjennom sine egne forhørsprotokoller, sier han.
I dag kan politiet for eksempel lete gjennom masse dokumenter etter referanser til rød Volvo. Textmining virker imidlertid på en helt annen måte. Her er det ikke selve bokstavene det letes i, men det matematiske mønstret som fremkommer. Det betyr at søkene kan gjøres på et mye mer avansert nivå. Et slikt system vil kunne finne røde biler, rosa Volvoer og andre tilfeller som rene tekstsøk ikke får med seg.
Kripos interessert
Arne Huuse, sjef for Kripos, er vant med å bruke flere datakilder enn logger fra mobiltelefoner i etterforskningen. - Vi benytter også dataverktøy for å søke mest mulig effektivt etter spor i slike logger. Vi har egen programvare som gjør denne jobben, og vi bruker andre leteverktøy for å finne spor i store tekstmengder, sier Huuse.
Sammenstilling av offentlig tilgjengelige data kan etter dagens lovgivning være ulovlig, og spørsmålet er hvor langt samfunnet tillater at det skal være mulig å gå. Huuse tror likevel at politiet vil få anledning til å bruke mer effektive verktøy, slik som datamining over flere datakilder, når slike blir tilgjengelig. - Jo mer informasjon vi kan få tak i, jo mer effektivt kan vi gjøre jobben vår, sier Huuse.
Daglig leder Olav Kalve i SAS Institute i Norge merker en økende interesse for slik teknologi, men han tror det vil ta tid før noen her i landet tar i bruk mulighetene til å sammenkoble data fullt ut. De første kundene vil være banker og finanshus, og neppe politiet, mener Kalve.
Snill storebror?
Den kjente engelske fremtidsforskeren Ray Hammond tror vi ønsker oss en modernisert utgave av storebror ser deg.
- Gjennomsnittsmennesket har svært lite å skjule, og for hun eller ham overgår fordelene ved overvåkning langt ulempene. Bruken av alle mulig nåværende og fremtidige elektroniske spor og kommunikasjon kommer til å bli lagret, først og fremst fordi det er så billig. Nesten ingen ting av denne informasjonen vil bli brukt, utenom i de tilfellene der det er i fellesskapets interesse for å gjøre samfunnet tryggere, sier Hammond.
En anvendelse av slik informasjon som han tror vil bli svært populær, er et overvåkningssystem for foreldre som forteller deg akkurat hvor barna dine er, eller de senile foreldrene dine. - Dette vil bli overvåkningssamfunnets killer application, og alle ansvarlige foreldre må ha det, mener Hammond.
Trygghetens pris
Vestlig lovgivning er en garanti for folks privatliv. Det er viktig å respektere folks frihet. Det offentlige skal ikke kunne overvåke oss, men de skal samtidig også garantere tryggheten vår. Dorrington peker på at det vil måtte kreve en viss grad av elektronisk skanning. I dag får alle som bruker kredittkort, transaksjonene vurdert av en datamaskin slik at svindel kan avsløres. Det er en stor fordel dersom vi skulle miste kortet, selv om noen vil hevde at det er overvåkning. På samme måte vil mer avanserte overvåkningssystemer etter hvert kunne avsløre svindlere og lovbrudd, hvis de tillates brukt.
- Selv om maskiner og programvare vil kunne overvåke alle i samfunnet, er det først når det er reell grunn til mistanke at mennesker blir koblet inn. Og det vil fortsatt være behov for en rettsinstans før noen blir dømt for lovbrudd. Dette er bare en effektivisering av det som politiet i New York har som sitt valgspråk; "to protect and serve", sier Peter Dorrington.
Gjennomsnittsmennesket har svært lite å skjule.
RAY HAMMOND, FREMTIDSFORSKER
Jo mer informasjon vi kan få tak i, jo mer effektivt kan vi gjøre jobben vår.
ARNE HUUSE, KRIPOS
