For over 7500 år siden hendte en katastrofe i Norskehavet – Storeggaraset.
Den dag i dag sees merker etter tsunamien raset forårsaket i Skotland, på Færøyene og Shetland. I de første 17 kilometrene i rassonen er fallet moderat, mens de siste 20 kilomtrene er bratte.
Strekningen på totalt 40 kilometer stuper fra 150 meters dyp til 860 meter med helning på opp til 37 grader.
I tillegg til det kraftige fallet, er terrenget fra Nyhamna og ut til Storeggaraset langt fra plant. Det er steiner, koller og stup om hverandre. Gjennom dette terrenget ønsket Hydro å legge to 30 tommers rørledninger fra Ormen Lange til Nyhamna, en 40 tommer rørledning, Langeled, videre fra Nyhamna til Sleipner-fletet og til Easington i Storbrtannia.
Fra topp til bunnen
Det var umulig å steinlegge hele strekningen de 120 kilometrene fra land til feltet. Hydro trengte en undervanns gravemaskin. Det norske selskapet GTO Subsea presenterte en mulig løsning for et slik maskin, og Nexans i Halden fikk i oppgave å lage en grøftegraver som kunne operere i svært ulendt terreng.
Løsningen viste seg å ligge i en sveitstisk skogsmaskin, som var spesiallaget for alpeterreng. Den kunne stå i helninger på inntil 35 grader, som tilsvarer den bratteste delen av unnarennet i Holmenkollbakken.
Oppgaven for Nexans var å utstyre denne med fjernstyring samt å lage den skikket for å operere på havdyp ned til 1000 meter.
Maskinen skulle bringes fra den høyeste fjelltopp til den dypeste avgrunn. Alt for å sørge for at Storbritannia skal få nok naturgass til å varme sin five-o'clock-tea. 20 prosent av all naturgass som forbrukes hos våre naboer på øyriket i vest, vil fra og med 2007 komme fra Ormen Lange-feltet.
15 tonn
Spider er ingen liten grøftegraver. Hydro bestilte og fikk levert to stykker til å drive undervannsgravingen. De er 6 meter lange, 3 meter brede og kan løfte inntil 2,7 tonn i grabben. (Se video her.) Motorkraften er på hele 1,3 MW. Vekten på land er ubeskjedne 15 tonn. Noe som er nødvending for at maskinen i det hele tatt skal kunne senkes ned på havbunnen.
Utvendig trykk på maskinen er 100 bar, mens temperaturen i vannmassene på de laveste punktene på veien ut til gassfelet er minus en grad.
Høytrykkspyler
Primært graver ikke grøftegraveren. Ved hjelp av høyt vanntrykk og en kraftig sugeslange spyles og suges massene bort fra der hvor maskinene møysommelig krabber frem. Kun ved større steiner brukes selve grabben til å forflytte masse. Ellers brukes grabben til å løsne på massene. Som fra en høytrykkspyler strømmer vannet inn i bakkant av grabben og leder massene inn i sugeslangen.
Alle som har tråkket ned i gjørme i vann ser at partikler virvler ut i vannet. Så også ved høytrykkspyling under vann. Maskinen må derfor fjernstyres, ikke via videokameraer, men virtuelt. Ikke ulikt ungenes dataspill. Selve operatørhendelen stammer fra fra slik teknologi.
Bevegelsensorer på Spider, en ROV og i alt 350 akustiske sendere på havbunnen, gir operatørene til en hver tid beskjed om posisjonen til maskinen og dens bevegelser. Operatørene ser disse i 3D på sine dataskjermer. På disse følger de også med på hvordan terrenget endres på grunn av Spiders graving.
Innertier
Sommeren 2005 - 2006 var Spider i drift, og arbeidet har vært svært vellykket. Traesene ut til feltet har blitt som beregnet. Da Hydro 23.august kl. 14.30 hadde lagt den første 30 tommer rørledningen fra Nyhamna og ut til undervannsinstallasjonene, kom enden av røret inn i en avstand på knappe 60 centimeter fra tilkoplingen. For rør nummer to var ikke forskjellen større.
Toleransen for arbeidet var pluss minus en meter.
Det er ikke dårlig for en rørledning vel 120 kilometer lang som går gjennom et av de vanskelige undervannsterrengene på norsk sokkel. Uten gode grøfter og riktig påfylling av steinmasser hadde dette ikke vært mulig.
