Over 17 år etter at de ble bestilt, er det fortsatt fire år til de 14 NH90-helikoptrene kanskje er ferdig levert.
Hittil har Forsvaret i stor grad skjøvet leverandøren, NH Industries (NHI), foran seg. Men også Forsvarsdepartementet, Forsvarsmateriell og Forsvaret må ta sin del av ansvaret for at leveransen ser ut til å ta 14 år lengre enn planlagt.
Det er hovedbudskapet i Riksrevisjonens undersøkelse av anskaffelsen av maritime helikoptre til Forsvaret som ble overlevert Stortinget i dag, 25. oktober.
– Det har vært mangler i kontrakten, dårlig planlegging og manglende koordinering og styring i lange perioder, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
- Forsvarsministeren: Vil punge ut for at også Kystvakten skal få nye NH90-helikoptre
Fregatter uten ASW-evne
Det er over 16 år siden helikoptrene ble bestilt. I stedet for å få alle 14 helikoptrene i perioden 2005-2008, ble fasit seks helikoptre i midlertidig versjon i perioden 2011-2016 og to ferdige helikoptre nå i 2018.
Konsekvensene er store: Det er tolv år siden den første fregatten i Fridtjof Nansen-klassen ble levert, og det er først med NH90 på plass at de fem fregattene oppnår full operativ kapasitet. Fregattene er ikke bare avhengig av helikoptrene for antiubåtkrigføring. De er også viktige for å skaffe måldata til fregattenes kryssermissiler, NSM.
Riksrevisjonen påpeker at NH90-prosjektet har manglet én aktør, overordnet alle de andre, som har tatt ansvaret for effektiv samordning og beslutningstaking. Den beskriver Forsvarsdepartementet som en «distansert og utydelig» prosjekteier som ikke har hatt god nok styring til å fange opp utfordringene slik at det ble iverksatt tiltak i tide.
– Departementets sene involvering er etter vår mening alvorlig, særlig sett på bakgrunn av det økonomiske omfanget og de store operative konsekvensene for fartøyene, sier Foss.
Han etterlyser også mer informasjon fra Forsvarsdepartementet til Stortinget, ikke minst om at det har vært forhold hos Forsvaret og Forsvarsmateriell, ikke bare leverandøren, som har bidratt til forsinkelsene.
Ifølge rapporten var Forsvaret uforberedt på å ta imot et nytt og høyteknologisk helikopter. Det fantes ikke engang en plan for innfasing på fartøyer før i 2014, tre år etter at det første helikopteret ble mottatt.
- Flere har trøbbel: Norge har en NH90-skandale - Danmark har en AW101-skandale
15 ganger mer vedlikehold
Så langt er det levert åtte helikoptre. Seks av disse i en midlertidig versjon (IOC) som må tilbake til fabrikken for å oppgraderes.
I kontraktsammenheng skilles det mellom IOC og FOC, altså initiell og full operativ kapasitet, mens det ellers brukes betegnelsen «Step-A» om de første helikoptrene og «Step-B» om helikoptrene som har den endelige konfigurasjonen. Ifølge NHI vil retrofit-jobben ta 22 måneder for det første helikopteret. Planen er å sende ett helikopter til oppgradering hvert halvår framover.
– Siste leveranse antas nå å bli i 2022, men det er fortsatt stor usikkerhet om leveransen og innfasingen, advarer Riksrevisjonen.
Ifølge rapporten har helikoptrene som er levert så langt gitt få flytimer og er vesentlig mindre tilgjengelig enn forutsatt og har svært begrenset operativ virksomhet. I 2017 var kun ett helikopter tilgjengelig – de øvrige ventet på reservedeler og vedlikehold. Vedlikeholdsbehovet har vist seg å være cirka 15 ganger større enn forutsatt for endelig versjon. Driftskostnadene ser ut til å bli svært høye.
.png){kind=logo}
Det viser seg også at Norge i liten grad sørget for å kjøpe noen ris å ha bak speilet samtidig med at helikoptrene ble bestilt. Det kontraktsfestede taket på
dagmulkter ble nådd allerede før det første helikoptret ble levert i 2011. Også når det gjelder dagmulkter for manglende reservedeler er taket nådd. Dessuten er det ikke før i 2022 at vedlikeholdsgarantien kan gjøres gjeldende.
– Norge har mer eller mindre stilltiende godtatt at leverandøren kan levere når han vil. Et slikt tak på dagmulkter er nærmest en invitt til dette, sa Foss i forbindelse med rapportframleggelsen torsdag.
Ekspedisjonssjef Therese Johnsen påpekte at NHI produserer 25 forskjellige varianter av NH90, og at Norges kontrakt gir produsenten svake insentiver for å prioritere de norske helikoptrene.
– Det kan tenkes at andre land blir prioritert foran oss, sa hun.
I februar ble det kjent at Forsvarets beregninger tyder på at NH90-helikoptrene ikke vil være i stand til å produsere nok flytimer til å dekke både fregattenes og Kystvaktens behov. Helikoptersystemet ser kun ut til å være i stand til å levere 150 flytimer i året per maskin. Derfor anbefalte forsvarssjefen å bruke hele den kommende flåten på 14 helikoptre utelukkende til de fem fregattene.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har regnet på det og kommet til en annen konklusjon, som ble kjent i september. FFI mener at det vil være mulig å produsere nok flytimer til både fregattvåpenet og Kystvakten. Men forutsetter at det blir tilstrekkelig god tilgang på reservedeler, mange nok vedlikeholdsdokker og stor nok vedlikeholdsorganisasjon. Til sammen vil vedlikeholdskostnadene ligge på 470 millioner kroner mer i året enn tidligere anslått.
Anskaffelseskostnaden ser ikke ut til å bli vesentlig endret fra hva som
ble avtalt ved kontraktsinngåelsen i 2001, ifølge Riksrevisjonen. Til sammen utgjør prisen for helikoptre og tilleggsutstyr samt infrastruktur og fartøytilpasninger cirka 11 milliarder kroner.
- Nylig kom det fram at det koster svenskene fem ganger så mye å fly NH90 som Black Hawk: Sverige vurderer å slutte å fly NH90 på grunn av skyhøye driftskostnader
Bestilt i 2001
Det var i september 2001 at Norge bestilte 14 NH90 kystvakt- og fregatthelikoptre, med opsjon på 10 redningshelikoptre, med en budsjettramme på drøyt seks milliarder kroner. Dette var knapt seks år etter at helikoptertypen fløy for første gang.
Det første helikopteret skulle etter kontrakten blitt levert høsten 2005. I februar 2007 ble opsjonen på NH90-redningshelikoptre forkastet.
Den første NH90-testingen her til lands startet høsten 2009 om bord på KV «Nordkapp». Dette var med en italiensk industrimaskin. Omtrent samtidig startet Norge reforhandling av kontrakten med NH Industries. Den norske prosjektledelsen forventet da at leveransene skulle starte andre halvår 2010. Samme høst registrerte sjefen for fregattvåpenet at ASW-teknologien lot vente på seg og hyret inn sivile helikoptre til trening på helikopteroperasjoner.
I desember 2010 startet den norske testorganisasjonen NH90-testing på Forsvarets helikopterbase på Bardufoss, også dette med en industrimaskin, eid av NH Industries. Planen da var at alle seks kystvakthelikoptrene skulle være levert i løpet av 2011 og at hele NH90-leveransen med oppgraderinger skulle være ferdig i 2016.
I februar 2011 hadde daværende Flo startet mottakskontroll på det første helikopteret. Planen var å overta dette samt ytterligere tre helikoptre dette året, men det ble funnet mange feil på maskinen. Parallelt med dette gjennomførte Sverige en hurtiganskaffelse av 15 Sikorsky UH-60 Black Hawk-helikoptre til medevac som følge av forsinkelsene med NH90 (HKP 14).
I november 2011, etter flere måneders kvalitetssikring, kunne Norge endelig ta leveranse av første maskin, altså i overkant av ti år etter at det ble bestilt.
Sommeren 2012 truet regjeringen med å kansellere kontrakten dersom ikke alle helikoptrene var levert i løpet av 2014. Luftforsvaret fikk i oppdrag å finne en mulig erstatter. Departementet spurte blant annet Sikorsky om pris på MH-60R Seahawk - for øvrig samme helikoptertype som Danmark bestilte ni eksemplarer av på samme tid.
Vraket av Nawsarh
I november 2012 ble det andre NH90-helikopteret levert etter at Norge i samarbeid med Nato hadde presset på for å bedre kvalitetssikringen på fabrikken. Da ble det sagt at alle seks IOC-maskiner skulle være levert i løpet av 2013.
I mai 2013 mottok Norge sitt tredje NH90-helikopter. Det ble samtidig rapportert om at en stor snuoperasjon på NHI-fabrikken skulle ha gitt effekt, og at de siste tre IOC-helikoptrene skulle leveres i løpet av 2014.
I juli 2013 ble NH90 vraket fra konkurransen om å erstatte Sea King som redningshelikopter i 330-skvadronen. Samtidig ble Sikorsky S-92A vraket. Finalistene var EC725 Super Puma og AW101 - sistnevnte vant som kjent.
Det gikk et år før NH90 nummer fire ble levert - i mai 2014. Dette ble akseptert av Forsvarsmateriell etter hele åtte måneders mottakskontroll.
En måned senere gikk alarmen i Nederland. De nektet å ta imot flere NH90-helikoptre som følge av at det var avdekket uvanlig mye korrosjon på deres og Frankrikes NH90 NFH (fregattversjon tilsvarende de norske).
I desember 2014 var det fortsatt kun fire NH90-helikoptre i Norge, samtidig som at Kystvaktens siste to Westland Lynx-helikoptre pensjoneres med flest flytimer av alle produserte Lynx/Super Lynx. Disse måtte gjennom en levetidsforlengelse som følge av NH90-forsinkelsene.
- God, gammel traver: Black Hawk vil være en hundre år gammel design når helikopteret omsider pensjoneres
Ferdig konfigurasjon i år
4. februar 2016 mottok Norge det sjette NH90-helikopteret - for øvrig det første som var utrustet med sonar.
Utover i 2017 var det ikke bare forsinkelsene som var tema. Også ytelsene ble kraftig kritisert da det ble rapportert at NH90 kun kunne parkere om bord på kystvaktskipene når de gikk innaskjærs.
Da fikk Teknisk Ukeblad informasjon fra prosjektledelsen om at dette noe forenklet sagt handlet om sertifisering, eller rettere sagt manglende sertifisering. Det er først når helikopteret er sertifisert etter den militære standarden at brukerne kan forholde seg til hva det tåler, yter og hva slags begrensninger som må settes. Det skal fastsettes hvilke rammer, typisk værforhold, man kan operere innenfor gjennom såkalte «Ship Helicopter Operating Limits» (SHOL).
Det var med andre ord ikke er grunnlag for å si at NH90 har noen iboende egenskaper som gjør det mindre egnet til hangarparkering til sjøs enn andre helikoptre som kystvaktforgjengeren Westland Lynx, etterkommeren AW159 Wildcat eller konkurrenten Sikorsky SH-60 Seahawk.
Etter tidsskjemaet det ble jobbet med siden 2014, skulle dette bli løst i januar 2017 med leveransene av de første ferdig sertfiserte NH90-helikoptrene med full operativ kapasitet (FOC). Selve FOC-designen ble ferdigstilt tidlig i 2017, men det var først i januar 2018 at det første fregatthelikopteret i endelig konfigurasjon ble mottatt og fløyet til Norge, mens helikopter nummer to ble mottatt i forrige uke. Men også begge disse helikoptrene har fortsatt mangler.
- Mer om denne begivenheten: Her lander det første fregatthelikopteret endelig på norsk jord
