– Alle de tre partiene som forhandler om budsjettet, har sagt at de er imot den økte arbeidsgiveravgiften, som rammer svært mange bedrifter. Allikevel økes bedriftenes kostnader knyttet til denne avgiften neste år. Dette må regjeringen løse i budsjettrevisjonen til våren.
Det sier administrerende NHO-direktør Ole Erik Almlid i en pressemelding etter at regjeringen og SV presenterte enigheten om neste års statsbudsjett.
– Det er bra at regjeringspartiene har stått imot SVs skattekrav i forhandlingene. Det er viktig for bedriftene at ikke skattebyrden økes ytterligere nå. Likevel er formuesskatten fortsatt for høy. Det hindrer utviklingen av bedrifter med norske eiere, sier Almlid videre.
FrP og Venstre reagerer
Flere av opposisjonspartiene reagerer også på at den ekstra arbeidsgiveravgiften som regjeringen innførte i 2022, ikke blir redusert.
– SV har lenge vært sterkt kritiske til den såkalt «midlertidige» arbeidsgiveravgiften. Det ser vi ingenting til i dette budsjettet. Det kan nå bli enda vanskeligere for norske bedrifter i 2024, sier Frp-nestleder Hans Andreas Limi.
Venstre kaller budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene «elendig nytt for norske bedrifter og arbeidsplasser».
– Den såkalt «midlertidige» ekstra arbeidsgiveravgiften er nå velsignet av SV som en ny, varig straffeskatt på norske kompetanse-arbeidsplasser. Det er en massiv reell økning i oljepengebruk vil drive oppover inflasjon og rente, uttaler næringspolitisk talsperson Alfred Bjørlo (V).
Mindre kutt i CO2-kompensasjon
Samtidig påpeker NHO-direktøren at NHO er glad for at SV og regjeringspartiene forstår at næringslivet har en nøkkelrolle når det gjelder effektive klimakutt – blant annet ved å redusere kuttet i CO2-kompensasjon.
– Nå er det viktig at regjeringen starter en reell dialog med næringslivet om en varig og forutsigbar kompensasjonsordning, sier Almlid
Det blåste opp til full storm da regjeringen tidligere i høst la frem et forslag til statsbudsjett som ville kutte stort i CO2-kompensasjonsordningen for andre året på rad. LO-tilknyttede Industri Energi og NHO-tilknyttede Norsk Industri reagerte sterkt.
– Sammen med Norsk Industri utarbeidet vi et forslag som handlet om å redusere kuttet med en klimakobling til midlene som ble foreslått kuttet. Det betyr at industriselskapene nå kan få ut ekstra midler ved å gjennomføre klimatiltak. Det skapte en vinn-vinn-situasjon som nå har blitt lyttet til, sier forbundsleder Frode Alfheim i fagforbundet Industri Energi i en pressemelding.
I statsbudsjettet som regjeringen har fremforhandlet med SV, forplikter regjeringen seg til å legge tilbake en halv milliard kroner i CO2-kompensasjonsordningen gjennom revidert statsbudsjett til våren, ifølge en pressemeldingen. Innen det reviderte statsbudsjettet vedtas, skal det fremforhandles en enighet med industrien om en langsiktig og stabil ordning.
Åpner for havbunnsmineraler
Miljøorganisasjonen Greenpeace reagerer på sin side kraftig på at budsjettforliket åpner for gruvedrift på havbunnen.
– Åpningen for gruvedrift på havbunnen vil være et av norgeshistoriens største naturinngrep – i vår siste villmark. Dette er en naturfiendtlig regjering som ikke tar klima- og naturkrisen på alvor. Stortinget må ta ansvar og stoppe åpningen, sier Greenpeace-leder Frode Pleym i en uttalelse.
Både Greenpeace og WWF Verdens naturfond er i tillegg skuffet over at det ikke blir endringer i oljepolitikken.
– Det er svært skuffende at budsjettet ikke kommer til å endre oljepolitikken, og heller ikke setter en stopper for gruvedrift på havbunnen. Men SV fortjener applaus for å ha forhandlet fram en milliard til frivillig skogvern, styrking av regnskogsatsingen og mer penger til blant annet energieffektivisering og til å kutte klimagasser fra punktutslipp, sier WWFs leder Karoline Andaur.
Miljøstiftelsen Zero er på sin side positiv til forliket mellom regjeringen og SV.
– Budsjettforliket har viktige forbedringer for klima. Det er et stort løft fra et dårlig utgangspunkt, sier Sigrun Aasland, leder i Zero.
