«Nina» tok strømmen fra 170.000. Prisen for å sikre kraftnettet: 8 milliarder

Nesten 170.000 mennesker har vært strømløse i kortere eller lengre perioder som følge av ekstremværet Ninas herjinger over Sør-Norge i helgen.

Den sterke vinden har pisket saltvann over ledninger og isolatorer, som har kortsluttet, den har løftet trær og andre gjenstander inn i kraftledninger, og den har knekt traverser i strømmaster.

Over 7500 husholdninger er fortsatt uten strøm, hvorav hele 5000 hører til Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK).

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Slik sparte Porsche-senteret i Oslo 175000 kWh i året

I Agder øker nå antall strømløse på grunn av sterk vind.

Sårbare punkter

Antall mennesker som opplevde å miste strømmen kunne imidlertid vært mindre, dersom nettselskapene i de berørte regionene hadde utbedret sårbare punkter i eget strømnett.

Før jul kom Norges vassdrags- og energidirektorat med nye data fra kraftsystemutredningene for regionalnettet.

Her viser en oversikt over hvor robust regionalnettet er i landets regioner, at flere av regionene som ble hardest rammet i helgen, også er blant regionene med flest sårbare punkter i nettet.

Energimyndighetene bruker det såkalte N-1-kriteriet for å avgjøre om strømforsyningen i en kraftlinje er robust eller ikke. En linje som tilfredstiller N-1 kriteriet tåler en feil, før et område går i svart. En kraftlinje som vurderes til N-3 tåler tre feil før strømmen går, mens N-O ikke tåler noen feil før det blir mørkt.

Les også: Her kapper de trær med helikoptermontert motorsag

Verst i vest

Ninas herjinger gikk i helgen for det meste ut over lys og varme til husholdninger i Hordaland, Rogaland og Vest-Agder.

Tilsammen har helgens utsatte regioner totalt 171 sårbare punkter i regionalnettet, hvor en feil automatisk vil føre til mørklegging.

Regionen Sør-Rogaland (Lyse) og BKK-området med området til Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap (BKK) og Indre Hardanger er desidert på topp på den landsdekkende oversikten med henholdsvis 56 og 53 punkter uten N-1 i sine regionalnett.

På tredje plass er Sunnhordaland og Nord-Rogaland med 40 sårbare punkter.

Les også: For første gang på mange tiår kan europeiske land gå i svart

– Ville vært mye bedre

Å oppgradere de sårbare punktene i de nevnte områdene vil koste over 2,5 millarder kroner, ifølge beregninger gjennomført i hver enkelt region.

Den virkelige summen er imidlertid langt høyere, fordi Lyse er langt bak skjema med å beregne kostnadene for sin region, Sør-Rogaland, som altså har flest sårbare nettpunkter.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Tok prosjektledelse på masternivå – fikk drømmejobben. Nå er det din tur!

– Situasjonen i helgen ville ha vært mye bedre dersom alle linjene i regionen hadde tilfredstilt N-1-kriteriet. Det er stor sannsynlighet for at vi hadde fått færre strømbrudd, sier seksjonssjef Vegard Willumsen i NVE.

Likevel er ikke nettselskapene pålagt å oppgradere hele sitt linjenett til å tilfredstille N-1-kriteriet.

Årsaken er at myndighetene ikke anser investeringene som samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Les også: Her er det flest strømbrudd i Norge

Økt nettleie

Av totalt 467 sårbare punkter i hele det norske regionalnettet, er kun 45 punkter vurdert å være økonomisk rasjonelle å gjennomføre, konkluderer NVE-rapporten, som Teknisk Ukeblad fortalte før jul.

Å oppgradere alle punktene til N-1 vil koste rundt åtte milliarder kroner.

– Bare i BKKs område ville investeringene for å oppgradere til N-1-prinsippet kostet 1,9 milliarder kroner. Dette ville ha ført til en kraftig økning i nettleien til kunden. Det blir en samfunnsøkonomisk avveining mellom kostnadene tiltakene medfører og hva slags sikkerhet det gir når ting som dette skjer. Men det er selvfølgelig ikke alt man kan sette en pris på, sier Willumsen.

Leveringssikkerheten i nettet reguleres i stedet gjennom den såkalte Kile-ordningen, hvor hvert enkelt nettselskap får fastsatt inntektsrammen etter hvor mye strømavbrudd de har hatt i løpet av ett år.

Les også: Titusenvis av strømkunder skal teste sanntids-display

Heller pisk og gulerot

– Vi ville bommet med et krav om N-1 over alt, det ville ikke vært samfunnsøkonomisk optimalt. Selskapene vet selv best hvor skoen trykker, og NVE har pålagt selskapene å foreta en avveining mellom leveringssikkerhet og kostnader. Kile-ordningen fungerer mer som pisk og gulrot, hvor selskap må betale for strømavbrudd, noe som går utover inntektsrammen til selskapene, sier Willumsen, og legger til:

– Hva som er det optimale nivået for forsyningssikkerhet er noe vi diskuterer konstant. Målet er at reguleringen skal sikre en god balanse mellom leveringssikkerhet og kostnader, sier Willumsen.

Daglig leder Knut Lockert i Distriktenes Energiforening (Defo) er enig i at det er for dyrt å oppgradere hele regionalnettet slik at det tilfredstiller N-1. Samtidig mener han vær-endringene de siste årene gjør at man må se på hvordan energisektoren tar disse beslutningene.

– I dag er det kun påbudt med N-1 i sentralnettet. Det er vanskelig å si noe generelt om det samfunnsmessige regnskapet uten å gå inn i hvert enkelt tilfelle, men det kan hende at det som nå skjer med klimaet og været gjør at man må se på dette på nytt, sier Lockert til Teknisk Ukeblad.

Les også: 2015 kan bli mørkt: 120.000 lysarmaturer må skiftes ut

Godt forberedt

Ifølge beredskapssjef Arthur Gjengstø er det Hordaland som har vært hardest rammet gjennom hele helgen.

Han mener selskapene som nå jobber for gjenopprette strømforsyningen til alle var godt forberedt på uværet.

– Vinden har tatt hardt på kraftnettet, men selskapene mobilliserte godt i forkant. Vi har heldvis ikke fått rapporter som skader i forbindelse med gjenopprettingsarbeidet. Det er bra, for dette er farlige forhold å jobbe under. Vi har heller ikke fått rapporter om hendelser med alvorlig samfunnsmessige konsekvenser, sier Gjengstø til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Kraftselskap vil selge strøm med «fastpris»  

Her vil de etablere Norges første «havvindfabrikk»

Nå lønner det seg å pumpe vannet i høyden om sommeren for å bruke det om vinteren  

Punkter i regionalnettet per KSU-område der N-1-kriteriet ikke oppfylles:

Kilde: NVE