Is it hard to be a Nissemann? spurte The Julekalender for noen år siden. Som teknologiutsending og med oppgave å hjelpe norske bedrifter som vil øke sitt engasjement i utlandet, stiller jeg meg av og til det samme spørsmålet.
Nå er ikke verden alltid like mørk; på et besøk ved et innovasjonssenter i Tyskland ble vi møtt med et meget hyggelig tilbakemelding om Norge som et land med høy teknologisk kunnskap og kompetanse. Norge var et land de gjerne ville samarbeide med, fikk vi høre.
Mer enn natur
Norge satser også kraftig på å gi et positivt bilde av våre landsmenn I utlandet, blant annet gjennom satsingen på EXPO 2000 hvor vi ønsker å understreke andre kvaliteter enn bare pen natur og midnattssol – og selvfølgelig olje. Skal vi markere oss i konkurransen, må vi være i stand til å fremstå som ledende innen de områdene som er etterspurt. Og vi har mye å vise til – ikke minst innen informasjons- og kommunikasjonsløsninger (IKT) der vi i mange tilfelle ligger i forkant.
En av de store gledene ved å jobbe i Norges Eksportråd, å møte firma løsninger som ligger langt foran det vi finner i utlandet. Sist jeg var i Norge, hadde jeg i løpet av tre dager møter med fire selskap som alle hadde patenterte tekniske løsninger som burde kunne konkurrere i verdensklasse. Men fra en løsning til et samarbeid og dermed salg kan være en lang vei å gå.
– Vi gremmes
Dessverre står nordmenns oppførsel ikke alltid i stil til produktet de forsøker å selge, og i Norges Eksportråd får vi av og til tilbakemeldinger som gjør at vi gremmes på vegne av bedriftene vi ønsker å hjelpe.
Tyskland er et stort og krevende land og en norsk leverandør må være forberedt på at det krever mye og nøyaktig arbeide å komme inn på markedet. At vi får telefoner fra folk som ønsker et møte på høyt plan i løpet av inneværende uke, tyder på liten forståelse for den reelle situasjonen. Og etter at møtet er holdt, bør det følges opp: Vi har fått tilbakemeldinger fra tyske selskap som fortsatt venter på en oppfølging fra det norske som var på besøk og presenterte seg.
Godkjenning
Noen norske selskap – kanskje vi kommer fra et lite land? – mener det holder å ha et godt produkt, mens den tyske motparten vil ikke ta i produktet før det har fått en offentlig godkjenning. Andre tabber vi har sett, er manglende produktinformasjon på tysk, manglende vilje til å møte opp i Tyskland for å presentere seg, og – et siste eksempel: Leie et kontor, sende ut en masse brev og så reise hjem uten å etterlate seg en kontaktadresse….
Ja, ja – visst er det vanskelig, men enhver som ønsker å ta et nytt marked alvorlig burde kanskje ha gjort litt bedre hjemmelekse før de startet? Og om de ikke vet helt hvordan de skal gå frem, eller hvem de skal samarbeide med i utlandet, så ser jeg frem til en telefon eller e-post for å diskutere saken videre.
