.jpg)
Regjeringen la onsdag fram kompetansereformen «Lære hele livet». Her legger regjeringen blant annet opp til nye bransjeprogram for mellom andre anleggsbransjen og elektro, automasjon, fornybar og kraftnæringen.
Mener forslagene er tamme
Norges største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer, med 91.000 medlemmer, lar seg ikke imponere.
– I en tid med krise og en kjensgjerning at kompetanse er løsningen for å komme ut av krisene, er forslagene fra regjeringen noe tamme og basert på gårsdagens løsninger. Vi savner en reell satsing, og fornying både med forslag og ressurser. En kompetansereform er en langsiktig investering, sier NITO-presidenten i en pressemelding.
Arbeidsgiver må ta hovedregningen
Organisasjonen etterlyser flere verktøy og avklaringer. Ikke minst er Markussen svært kritisk til at regjeringen ikke slår klart fast at arbeidsgiver i hovedsak skal betale for etterutdanningen.
– Det er uforståelig for oss at det er behov for å utrede dette nærmere. Tiden er inne for at regjeringen tar et prinsipielt standpunkt. NITOs mening er at arbeidsgiver har hovedansvaret for finansiering. Staten må bidra med insentiver, kommenterer NITO-presidenten.
Tekna har de samme innvendingene.
– Gratisprinsippet og lik rett til utdanning er hjørnesteinen i det norske kunnskapssamfunnet og avgjørende forutsetninger for å sikre at vi også i fremtiden vil ha et samfunn preget av små forskjeller, høy produktivitet og tillit, kommenterer Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg i en pressemelding.
Forventer flere avklaringer
NITO er enig med statsministeren at en reform må matche arbeidslivets behov, men savner at regjeringen tar i bruk verktøykassa og avklarer viktige prinsipielle spørsmål.
- Kombinere NAV-stønad og studier som kan være del av en grad: Regjeringen åpnet onsdag for at det skal bli enklere å ta utdanning mens en mottar dagpenger. NITO mener dette blir et veldig begrenset tiltak, som må gjelde lenger enn fram til 1. september. «Tiden er overmoden for å la arbeidsledige få kombinere NAV-stønad og utdanning som del av en grad», skriver NITO.
- Kostnader til etter- og videreutdanning: Reformen avklarer ikke det viktige spørsmålet om hvem som skal betale. Også Tekna er kritisk til dette. Organisasjonene vil ha avklart at arbeidsgiver skal ha hovedansvaret.
- Regionale kompetansefond som styres av partene i arbeidslivet. NITO viser til finanskrisen for drøyt ti år siden, og mener samarbeid sørger for at kompetansebehovene lokalt kan dekkes best mulig.
- Regjeringen bør bruke studieforbundene i langt større grad. De kjenner behovet i arbeidslivet og tilbyr allerede mange ulike kurs.
- Hvem som regnes som parter i arbeidslivet, bør justeres slik at blant andre NITO blir inkludert.
Tekna og Nito vil ikke at du skal betale for videreutdanningen selv
