NITOs president John Haugen er godt fornøyd med stramheten i forslaget til statsbudsjett, men bekymret over enkelte særnorske regler som gir dårligere betingelser for norsk industri sammenlignet med annen europeisk industri.
NITO har i en periode samarbeidet med Teknologibedriftenes Landsforening, TBL, Byggenæringens Landsforening, BNL, og Prosessindustirens Landsforening, PIL, på arbeidsgiversiden og Norsj kjemisk forbund og Fellesforbundet på arbeidstakersiden.
Samarbeidet har ført til at de seks er tildelt 40 minutter hos Stortingets finanskomité.
- Dette er vi fornøyd med, det er dobbelt så mye tid som er vanlig i slike sammenhenger, sier Haugen.
I tillegg til at norske avskrivningsregler for utstyr med 15 prosent årlig er langt dårligere enn for andre land, forverres situasjonen på grunn av moderne høyteknologi.
- Moderne utstyr utvikles raskere og raskere og må derfor også skiftes oftere. Vi vil ikke ha særfordeler for norsk industri, men vi vil heller ikke akseptere særnorske vanskeligheter. I andre land får industrien avskrive utstyret sitt langt raskere, i Sverige med opp til 30 prosent årlig, sier Haugen.
Som et siste punkt de seks organsiasjonene er enige om å ta opp, trekker Haugen frem endringene i permitteringsreglene:
- I budsjettproposisjonen står det at enkelte bedrifter bruker ordningen. Men ordninger som er vedtatt, skal vel brukes, undrer Haugen.
Han oppfatter budskapet som en antydning om at industrien misbruker ordningen.
- Enkelte bransjer er sterkt sesongpreget. For dem er det langt bedre å kunne permittere de ansatte deler av året enn å måtte si dem opp.
