På kongressen i Oslo var både 60.000 og 70.000 medlemmer mulig.
NITO har som strategi å være fremtidens organisasjon for teknologer. Et mål på veien er å rekruttere flere teknologer med høyere utdanning enn bachelor-nivå. Her vil de beite på samme gressganger som NIF (som fra årsskiftet blir hetende Tekna). Det gjenstår å se om det blir noe mer enn et ønske.
Like høye ambisjoner har NITO når det gjelder å tale teknologiens sak overfor politikere og byråkrater. NITO skal være "den førende norske organisasjonen for teknologer i nasjonale og internasjonale fora" . Innenlands er dette nøyaktig det samme som NIF vil. Internasjonalt har ikke NIF de samme ambisjonene, så her råder NITO grunnen.
Medlemmene av NITO ser så mange fellestrekk hos NIF og NITO at de mener de to organisasjonene burde slå seg sammen. I en fersk undersøkelse sier syv av ti NITO-medlemmer at NIF og NITO bør fusjonere. Interessant nok er det de yngste medlemmene som er de ivrigste fusjonstilhengerne. Den avtroppende presidenten John A. Haugen fikk nesten stjerner i øynene da han så for seg en organisasjon med 100.000 teknologer som medlemmer. Det ville gi gjennomslag! Teknologene i Danmark og Sverige er allerede samlet i en organisasjon.
Foreløpig snakker NITO for døve ører. På representantskapsmøtet i NIF i juni var det ingen som så seg tjent med å fusjonere med NITO. Å samarbeide i bedriftene er greit, men der stopper også fellesskapet. NIF tror at de som akademiske teknologer øver større innflytelse overfor politikere og andre i samfunnet på egen hånd uten å ha med NITO.
Det har til nå ført NITO i armene på LO og Fellesforbundet. Men med nylagt strategi, rekordmange medlemmer og en kongress i full enighet, er det duket for flere selvstendige fremstøt. Så får teknologene i Norge gjøre opp status om ett år eller to og se om det var NITO eller Tekna som fikk størst gjennomslag.
