Årets PISA-undersøkelser viser en dramatisk nedgang i norske elevers ferdigheter i matematikk og naturfag, påpeker Sofie Strøm Olsen. Hun sier regjeringens nye skolepolitikk ikke svarer godt nok på fallet.
– Vi må øke antallet timer i naturfag i ungdomsskolen med omtrent 50 prosent for å havne på gjennomsnittet i Norden. Her er Norge blant de verste i hele Europa, og regjeringen gjør ingenting med det, sier hun i en pressemelding.
For få timer
Studentforeningen viser til at norske ungdomsskoleelever har 88 timer med naturfag årlig. Finnene 142, og svenskene har 131 timer.
Olsen mener naturfag bør deles inn i biologi, kjemi og fysikk. Det vil gi en bedre innføring i fagets grunnleggende deler enn i dag, påstår hun.
Også dekan Øyvind Weiby Gregersen ved fakultet for naturvitenskap ved NTNU er bekymret. Tallene for de som velger realfag i videregående skole er også på vei ned.
Realfag bidrar til omstilling
Gregersen omtaler situasjonen som kritisk. Om det ikke gjøres noe, vil vi få færre søkere til realfag på universitetene og høgskolene, tror han.
– Det vil svekke norsk økonomi og evnene våre til å omstille samfunnet. Dette er folka som skal bidra til at vi klarer det grønne skiftet og som skal gjøre at vi tjener penger på ting vi skal eksportere også i framtida, sier han til NRK.
Nito studentene viser til at det er stor mangel på realfagslærere i Norge. I tillegg søker færre seg til disse utdanningene, påpeker Olsen.
Heier på etterutdanning
Selv om regjeringen har satt av penger til å støtte talentsentre, nasjonale sentre for matematikk og naturfag, sier Olsen at det store løftet i skolen mangler.
– Vi heier på mer etterutdanning til realfagslærere! Dette er essensielt for å tilby norske elever et bedre tilbud innen matematikk og naturfag enn det som finnes i dag, sier Olsen og fortsetter:
– Samfunnet trenger oppdatert og nyttig kunnskap, og en større dybde i realfag kan bidra til en bedre forståelse av verden nå som kunstig intelligens blir en stadig større del av hverdagen.
