Voyah er nyeste kinesiske bilmerke som er på vei til Norge. Med det vokser køen av bilprodusenter fra Midtriket som ønsker seg innpass på det europeiske bilmarkedet.
Det er Sulland-eide Electric Way som skal importere bilen. Voyah er et merke eid av DongFeng, som er Kinas fjerde største bilprodusent i salgsvolum. De solgte over 1,1 millioner biler i hjemlandet i 2020. DongFeng ble etablert i 1969, og er dermed ingen nykommer.
To bilmodeller under Voyah-merket skal introduseres i Norge innen kort tid. Deretter skal de lanseres minst én ny modell hvert år. Deres første modell, kalt Voyah Free, skal komme i salg i juni, med levering fra november.
Importøren beskriver produktet som en premiumbil med stor batteripakke.
Tynt med spesifikasjoner
Importørens pressemelding sier ingenting om bilens spesifikasjoner, men ettersom den er i salg i Kina ser det ut til at dette er en 4,9 meter lang SUV med akselavstand på 2,96 meter.
I Kina fås den med bakhjulstrekk eller firehjulstrekk, med henholdsvis 255 kW/520 Nm, og 510 kW/1040 Nm. Om vi skulle tippe er det firehjulstrekkvarianten som er mest aktuell for Norge.
Batteriet er på 88 kilowattimer, og rekkevidden 475 kilometer, riktig nok etter NEDC-målemetode. Om vi tillater oss å spekulere betyr det sannsynligvis en rekkevidde på litt over 300 kilometer.
Priser vet vi ingenting om, annet enn at den koster opp mot tilsvarende 510.000 kroner i hjemlandet. Ifølge CNEVpost er det solgt over 10.000 eksemplarer av Voyah Free i Kina. Bilen ble første gang levert til kunder i august 2021.
Den andre bilen som skal lanseres nevnes ikke i pressemeldingen, men vi vet at modellen Voyah Dreamer ble lansert i Kina i fjor. Dette er en MPV, eller «folkefrakter», med en grill de fleste kan misunne.
Den kan leveres med sju seter, og skal være 5,3 meter lang med akselavstand på 3,2 meter. Ettersom den ble lansert i september i fjor og få tekniske detaljer er kjent er den antakeligvis et stykke unna å registreres på norske skilter.
Egne Voyah-butikker
Voyah skal ikke selges gjennom Sulland-gruppens bilforhandlere, men tilbys gjennom egne «showrooms», tilsvarende Nio, Polestar og Tesla.
I pressemeldingen skriver importøren at bilen må bestilles på nett. Første showroom åpnes i Klingenberggata i Oslo i løpet av sommeren.
Hvordan servicenettverket blir er foreløpig uklart. Ifølge pressemeldingen jobber importøren med avtaler mot tredjepartsaktører.
Planen er å ekspandere til flere europeiske markeder etter at merket er introdusert i Norge.
Gjør livet surere for de gamle vestlige merkene
Kinesere blir største Freyr-eiere
Tesla er i ferd med å bli en formidabel utfordrer til den tradisjonelle bilindustrien, men de er ikke alene om å presse på. Kinesiske aktører kommer også inn og gjør livet surere for dem.
Flere aktører i bilindustrien har tidligere beskrevet utviklingen som en gjentakelse av hva som skjedde da japanske bilmerker inntok Vesten på 70-tallet og stjal markedsandeler i stor stil.
Det er neppe tilfeldig at vestlige bilprodusenter ikke ser ut til å ha store reservasjoner mot å snakke om Tesla. Det kan tvert i mot være en fordel for dem å nevens i samme åndedrag som en aktør som fremstår som teknologilederen.
Kinesiske bilmerker snakkes det vesentlig mindre om. Grunnene til det kan nok være mange, men vi kan anta at de ikke har stor interesse av å bidra til å øke markedets oppmerksomhet om nye bilmerker som kommer inn fra øst.
Som da Japan inntok Europa
Direktør i BYD- og Maxus-importør RSA, Frank Dunvold, har tidligere sagt til TU at det ikke er tvil om at det som skjer nå er sammenlignbart med hva som skjedde da japanske merker kom til Europa.
Da japanske biler kom til Vesten fikk de økenavn som «japsebiler» og «riskokere». De hadde rykte på seg for å være billige, teknologisk tilbakestående produkter sammenlignet med det amerikanske og europeiske bilprodusenter laget.
Dunvold mener at vi ser noen av de samme holdningene gjenta seg, da han sier at begrepet «kinabil» har mange av de samme negative undertonene.
Det er likevel en ganske vesentlig forskjell på de japanske bilene fra 70-tallet og de kinesiske bilene i dag: De ligger ikke langt bak vestlige bilprodusenters teknologi. Det kan argumenteres for at de tvert i mot ligger foran på mange områder.
Sammenligner man for eksempel kinesiske Nio ES8 med tyske Audi E-Tron er det absolutt ikke åpenbart at Audi har noe vesentlig teknologisk forsprang. Kanskje er det motsatt.
Også Sandy Munro i konsulentselskapet Munro & Associates har ved flere anledninger fortalt til TU at han mener de kinesiske bilprodusentene på mange områder er foran de vestlige. Han beskriver Volvos eier Geely som en av de mest fremoverlente aktørene i industrien.
Disse kinesiske merkene er på vei
Etter vår opptelling, teller vi 10 kinesiske bilmerker og til sammen 18 nye modeller som er på vei eller i salg i Norge. Listen vil bare bli lengre de kommende årene.
.jpg)
Selvkjørende lastebiler testes i Moss i sommer – kan krysse Svinesund neste høst
