Basert på en enkelt observasjon på 1980-tallet, har forskerne trodd at theta-nordlys, (oppkalt etter den greske bokstaven theta, fordi det ser slik ut), opptrer i begge halvkuler samtidig.
- Dette er ikke nødvendigvis tilfelle, sier Nikolai Østgaard ved Universitetet i Bergen (UiB).
Han er førsteforfatter av en artikkel der de viser to eksempler på at theta-nordlyset bare finner sted over en av polene.
NASA-oppmerksomhet
Artikkelen vekker fortjent oppmerksomhet kloden rundt og står nå også å lese på NASAs hjemmeside, hvilket er en stor fjær i hatten for Bergensforskerne.
Fakta i saken: Det som avgjør ved hvilken pol (eller eventuelt ved begge) theta-nordlyset opptrer, er orienteringen til det interplanetære magntfeltet idet dette møter jordens eget magnetfelt.
Dette er en av de nye oppdagelsene som ble gjort av IMAGE-satellitten i 2004.
I et annet arbeid har forskerne funnet at de to nordlys-ovalene er forskjøvet i forhold til de magnetiske polene, og at også denne forskyvningen ser ut til å være styrt av det inteplanetære magnetfeltet.
Erfarne bergensere
Forskere i Bergen har lang erfaring med å studere nordlys ved hjelp av avbilding fra rommet. Deler av røntgenkameraet PIXIE om bord på Polar-satellitten ble for eksempel bygget ved UiB.
- Resultatene vi nå får fra de samtidige målingene fra Polar og IMAGE gir oss ny forståelse av hvordan solen og solvinden med sitt magnetfelt påvirker vårt nære verdensrom, sier Nikolai Østgaard.
Selv om det er veldig begrenset med tidsintervaller der de to satellittene samtidig dekker de to halvkulene, har studiene virkelig åpnet for ny forståelse. Spesielt kunne slike observasjoner hjelpe astroforskere verden over til å forstå hvordan energioverføringen skjer, fra solvinden til jordens magnetosfære.
Påvirker satellitter
- Vi har nå foreslått for ESA og Norge å etablere et prosjekt med to satellitter - bygget nettopp for å se på de to halvkuler samtidig. Disse spørsmålene opptar nemlig forskere over hele verden og vi kjenner fortsatt ikke svarene, forklarer Østgaard.
Grunnen til at nordlysforskning er viktig er at satellitter og jordbasert telekommunikasjon påvirkes av disse elektromagnetiske stormene.
- Jo mer vi vet om dem desto sikrere kan vi bygge telekommunikasjonene og satellittene, hevder man hos NASA. Som altså trykker de norske forskerne til sitt veldige bryst.
