– Å få innlemmet fornybardirektivet i EØS-avtalen har høy prioritet hos oss, sier Islands EU-ambassadør Kristjan Andri Stefansson til NTB.
Fra Liechtenstein kommer samme beskjed.
– Vi er rede til å inkorporere fornybardirektivet, med noen små tilpasninger når det gjelder transport og drivstoff, sier EU-ambassadør Pascal Schafhauser.
Full splid
Fornybardirektivet (RED II-direktivet) er en del av Ren energi-pakken til EU, som ble innført i 2018 og 2019. Den består av fire direktiver og fire forordninger.
Pakken er merket som EØS-relevant, men i Norge er det full splid i regjeringen i saken.
Mens Senterpartiet som kjent har satt seg på bakbeina og vil si nei til Ren energi-pakken, har Arbeiderpartiet åpnet for å innlemme fornybardirektivet – men vente med resten av Ren energi-pakken.
Men også det sier Sp nei til.
VG og NRK: Omstridt energipakke fra EU skal behandles i regjeringen
Irritasjon i EU
Den norske splittelsen har medført at saken har trukket ut i langdrag – til stor irritasjon i EU.
EUs energikommissær Kadri Simson har lagt tungt press på EØS-landene for å få fortgang i saken.
Gjentatte ganger har hun krevd at direktivet innføres for å sikre like vilkår for aktørene i EUs energimarked, som omfattes av EØS-avtalen.
Det vakte oppsikt da hun i mars ga EØS-landene frist til å innlemme direktivet innen midten av august.
Den fristen ble ikke holdt.
Straffetiltak
EU har også truet med straffetiltak, noe Simson senest gjentok på en pressekonferanse denne uka.
– EØS-landene vet selv hva konsekvensene er om de ikke følger opp sine forpliktelser i EØS, sa hun.
Eventuelle straffetiltak vil potensielt også kunne ramme Island og Liechtenstein.
Men det vil de foreløpig ikke uttale seg om.
– Ingen kommentar, svarer Stefansson på NTBs spørsmål om hva han synes om at splittelsen i den norske regjeringen bremser prosessen.
Gir ikke innsyn
Den siste tiden har det gått mange brev mellom Norge, Efta og EU om saken. NTB har bedt om innsyn i korrespondansen, men har fått avslag fra Energidepartementet «av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser».
Før prosessen med å innlemme direktivet kan starte, må EØS-landene bli enige seg imellom om å si ja eller nei. Deretter følger forhandlinger med EU om eventuelle tilpasninger.
En av grunnene til at EU presser på EØS-landene, er trolig at EU-landene allerede har innført en oppdatert versjon av fornybardirektivet – RED III. Dermed er EØS-landene blitt hengende veldig langt bak.
Også NHO er utålmodig.
– Hvis vi sier nei til fornybardirektivet, risikerer vi å miste adgangen til EUs energimarked, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB tidligere denne måneden.
Full splittelse om energipakke
Høy fornybarandel
Hensikten med direktivet er først og fremst å få opp andelen fornybar energi i EU-området til minst 32 prosent, samt sikre desentralisert fornybar kraftproduksjon bedre markedsvilkår.
I likhet med Norge har verken Island eller Liechtenstein noen problemer med å nå målsettingen i fornybardirektivet. På Island er fornybarandelen 85 prosent, mens den i Liechtenstein er på nesten 97 prosent.
I Norge er fornybarandelen på over 98 prosent.
Nylig ble det også slått hull på Senterpartiets argument om at fornybardirektivet vil redusere det kommunale selvstyret og fjerne kommunenes rett til å legge ned veto mot vindkraft på land.
Ifølge Aftenposten konkluderer KS nå med at «med god nasjonal gjennomføring vil direktivet ikke medføre noen vesentlige innskrenkninger av kommunalt selvstyre».
Norge kan stikke av med flere EU-milliarder
