– Å få innlemmet fornybardirektivet i EØS-avtalen har høy prioritet hos oss, sier Islands EU-ambassadør Kristjan Andri Stefansson til NTB.
Fra Liechtenstein kommer samme beskjed.
– Vi er rede til å inkorporere fornybardirektivet, med noen små tilpasninger når det gjelder transport og drivstoff, sier EU-ambassadør Pascal Schafhauser.
Full splid
Fornybardirektivet (RED II-direktivet) er en del av Ren energi-pakken til EU, som ble innført i 2018 og 2019. Den består av fire direktiver og fire forordninger.
Pakken er merket som EØS-relevant, men i Norge er det full splid i regjeringen i saken.
Mens Senterpartiet som kjent har satt seg på bakbeina og vil si nei til Ren energi-pakken, har Arbeiderpartiet åpnet for å innlemme fornybardirektivet – men vente med resten av Ren energi-pakken.
Men også det sier Sp nei til.
Irritasjon i EU
Den norske splittelsen har medført at saken har trukket ut i langdrag – til stor irritasjon i EU.
EUs energikommissær Kadri Simson har lagt tungt press på EØS-landene for å få fortgang i saken.
Gjentatte ganger har hun krevd at direktivet innføres for å sikre like vilkår for aktørene i EUs energimarked, som omfattes av EØS-avtalen.
Det vakte oppsikt da hun i mars ga EØS-landene frist til å innlemme direktivet innen midten av august.
Den fristen ble ikke holdt.
Straffetiltak
EU har også truet med straffetiltak, noe Simson senest gjentok på en pressekonferanse denne uka.
– EØS-landene vet selv hva konsekvensene er om de ikke følger opp sine forpliktelser i EØS, sa hun.
Eventuelle straffetiltak vil potensielt også kunne ramme Island og Liechtenstein.
Men det vil de foreløpig ikke uttale seg om.
– Ingen kommentar, svarer Stefansson på NTBs spørsmål om hva han synes om at splittelsen i den norske regjeringen bremser prosessen.
Gir ikke innsyn
Den siste tiden har det gått mange brev mellom Norge, Efta og EU om saken. NTB har bedt om innsyn i korrespondansen, men har fått avslag fra Energidepartementet «av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser».
Før prosessen med å innlemme direktivet kan starte, må EØS-landene bli enige seg imellom om å si ja eller nei. Deretter følger forhandlinger med EU om eventuelle tilpasninger.
En av grunnene til at EU presser på EØS-landene, er trolig at EU-landene allerede har innført en oppdatert versjon av fornybardirektivet – RED III. Dermed er EØS-landene blitt hengende veldig langt bak.
Også NHO er utålmodig.
– Hvis vi sier nei til fornybardirektivet, risikerer vi å miste adgangen til EUs energimarked, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB tidligere denne måneden.
Høy fornybarandel
Hensikten med direktivet er først og fremst å få opp andelen fornybar energi i EU-området til minst 32 prosent, samt sikre desentralisert fornybar kraftproduksjon bedre markedsvilkår.
I likhet med Norge har verken Island eller Liechtenstein noen problemer med å nå målsettingen i fornybardirektivet. På Island er fornybarandelen 85 prosent, mens den i Liechtenstein er på nesten 97 prosent.
I Norge er fornybarandelen på over 98 prosent.
Nylig ble det også slått hull på Senterpartiets argument om at fornybardirektivet vil redusere det kommunale selvstyret og fjerne kommunenes rett til å legge ned veto mot vindkraft på land.
Ifølge Aftenposten konkluderer KS nå med at «med god nasjonal gjennomføring vil direktivet ikke medføre noen vesentlige innskrenkninger av kommunalt selvstyre».