Barnehage, skoler og arbeidsplasser begynner å åpne forsiktig opp etter Covid-19, i henhold til råd fra myndighetene. I den forbindelse har arbeidstilsynet kommet med oppdaterte råd for kontorene som skal åpnes. Byggene våre er ikke tilrettelagt for å tilfredsstille de nye rådene. Konsekvensen kan bli svært kostbart for både bedrifter som eier næringsbygg, og selskaper som tilhører et kontor i form av investeringskostnader og økte driftsutgifter.
Krav til inneklima på kontorbygg
Arbeidstilsynets veiledning 444 om klima og luftkvalitet på arbeidsplassen beskriver blant annet hvordan inneklimaet skal være på et kontorbygg, men den er ganske generell. Veiledningen stiller eksempelvis krav om temperatur på kontorer mellom 19 og 26 grader, selv om vi vet at flere leietakere aldri hadde akseptert dette.
Luftfuktighet er derimot bare nevnt i en bisetning i forbindelse med fuktskader eller utluftning av byggemateriale. Det sies også at man ikke setter krav til luftfuktighet:
«Selv om luftfuktighet kan ha en viss betydning for å binde støv og redusere statisk oppladning settes det ikke krav til luftfuktigheten»
Man er mer opptatt av å snakke om at ved bruk av lokale befuktere, så må ikke luftfuktigheten overgå 40 prosent om vinteren på grunn av risiko for kondens og fuktskader.
For meg tyder dette på at veiledningen «Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen» er klar for en revidering. I dag har vi mye bra forskning for temperatur, relativ luftfuktighet og CO₂ som påvirker produktivitet, sykdom og kognitiv læring.
Nye råd ved tilbakeføring til arbeid for kontorarbeidsplasser
Dersom vi ser nærmere på de oppdaterte rådene for kontorene som skal gjenåpnes, er relativ luftfuktighet i fokus under ventilasjonsdelen:
Her råder man altså til at relativ luftfuktighet bør ligge over 30 prosent – også i vinterperioden, samtidig som man bør vurdere å endre ventilasjonsraten for å opprettholde luftfuktigheten.
Jeg har tidligere tatt opp temaet om relativ luftfuktighet på TU.no, og henviste til Proptech Bergen som da hadde relativ luftfuktighet på ca. 16 prosent, som er helt vanlig i norske bygg om vinteren. Vi gjorde tiltak på et kontor med lokal befukter som gjorde at vi fikk det opp i 40 prosent, men dette var kun på enkeltkontorer og ikke hele bygget. Så hvordan skal vi reagere på rådene fra arbeidstilsynet nå?
Bør arbeidstilsynet komme med et råd som krever ekstremt mye fra gårdeier? Hvem skal betale for energikostnadene som dobles, og har vi infrastruktur til å tåle belastningen dette vil medføre byene våre?
80 prosent av alle bygg i 2050 er allerede bygget
Det er positivt at vi nå har fokus på inneklima og hvordan det påvirker mennesker, og ikke bare bygget. Det betyr at fremtidens bygg vil tilpasse seg nye krav, men det negative er at 80 prosent av alle bygg i 2050 er allerede bygget. Utfordringen blir altså værende på nesten alle de kontorene vi har i dag.
Det å komme med et råd om ha høyere relativ luftfuktighet er enkelt. Det å måle dette i 2020 med alle sensorer som er tilgjengelig er også enkelt, men å løse problemet er vanskelig.
Årsaken til at vi har lav relativ luftfuktighet i næringsbyggene våre om vinteren, er at vi har en kald og tørr uteluft som vi varmer og fører inn i byggene våre. Med stor luftutskifting klarer vi heller ikke å øke fuktigheten betydelig, selv med påvirkning av mennesker eller planter. Dette fører til at nybyggene våre har ned mot 10 prosent relativ luftfuktighet på de verste dagene. Gjennom vinteren er det heller ikke ofte vi har over 30 prosent relativ luftfuktighet.
Hva kan vi egentlig gjøre?
Blir det nødvendig for gårdeiere å trå til med dyrebare ombygninger? Blir det litt som med Radon – der vi vet at det er et problem, men velger å ikke måle? Vil man slippe unna dette med så mye snakk om smittefare?
Når vi ser mot nye byggstandarder, så er det et mye større fokus på at data om inneklima er transparent, og helst synlig på infoskjermer. Sensorene er billige, og raske å sette opp. Jeg tror det blir vanskelig å ignorere rådene som kommer nå, og at seriøse bedrifter tar de ansatte på alvor.
Med stor sannsynlighet vil man ikke ha på plass en teknisk løsning for hele bygget allerede nå, og jeg tviler på at de fleste byggherrer har økonomi eller mulighet til å ta en slik investering nå. Det å hamstre befuktere er heller ingen langsiktig løsning. Når det også er et fokus i arbeidstilsynets veiledning 444 om å holde relativ luftfuktighet under 35 til 40 prosent, blir det en hårfin balansegang.
En alternativ kontorhverdag?
Vi har vært igjennom en digital reise der vi har tatt et «10-års jafs» på noen uker. De fleste har sett muligheten for å være produktiv hjemmefra. Kanskje er dette noe vi tar med oss, noen dager i uken, eller at vi reiser til nærmeste bygning istedenfor på andre siden av byen.
Skal da byggene kanskje legge til rette for kortere dager, hjemmekontor, eller tilrettelagte kontorer på de dagene der infeksjonsfaren er størst?
Foruten fokus på luftfuktighet er anbefalingen at ventilasjonsanlegget skal gå hele eller størstedelen av døgnet. Det betyr i praksis at dersom man ikke har avansert styring for mennesketelling, kan kostnadene for energi, vedlikehold og slitasje raskt dobles.
I dag er gjerne bygget innstilt på 06.00 til 18.00, altså 12 timer per dag. Myndighetene ønsker å utvide kjernetiden, samtidig som ventilasjonsanlegget skal gå når mennesker er til stede. Ved manglende innsikt, ender man da raskt opp med å kjøre systemet 24 timer i døgnet, der leietager tar regningen.
Resultatet er enda større forskjell mellom «dumme» og «smarte» bygg, der man gjerne kan se en felleskostnad som er det dobbelte på «dumme» bygg. I tillegg kan konstant luftutskifting bidra til enda tørrere luft.
Byggene trenger et digitaliseringshopp
Så – bør altså arbeidstilsynet komme med et råd som krever ekstremt mye fra gårdeier? Hvem skal betale for energikostnadene som dobles, og har vi infrastruktur til å tåle belastningen dette vil medføre byene våre? Er det nå de «nye kontorene» som tilbyr korttidsleie, flere lokasjoner og tilrettelagt miljø får sin «boom»?
En ting er sikkert. Starten vi så rundt eiendomsteknologi (Proptech) i 2019, var bare toppen av isfjellet. «Digitaliseringshoppet» vi mennesker har tatt, må byggene nå ta!
