En kveld for ikke veldig lenge siden sto jeg i sokkelesten ved postkassa og småfrøs. I den ene hånda hadde jeg sandpapir. I den andre bar jeg mobiltelefonen, hvor lommelyktfunksjonen var aktivert. I den tredje hånda skulle jeg gjerne holdt 9V-batteriet, som i stedet var henvist til lomma.
Alt jeg ønsket var å hente inn posten. Postkasselåsen har både blåtann og app, men nå var batteriet flatt. Den eneste måten å åpne postkassa på var å presse et 9V-batteri mot to utvendige poler. Vær og vind hadde naturligvis dekket polene med et belegg som måtte pusses vekk før de nødvendige elektronene kunne spasere inn og åpne låsen.
Da kjente jeg på den kostelige følelsen av å være smarthusentusiast.
Et smart hus?
For smarthus anno 2020 er ikke alltid så veldig intelligent. Drømmen er et brukervennlig hus som enkelt tilpasser seg dine behov på en energibesparende måte. Virkeligheten kan være tidkrevende, oppstykket, proprietær og dyr.
Varmepumpa mi snakker ikke med smarthussystemet mitt, selv om begge er tilkoblet internett og snakker med mobiltelefonen min. Det samme er tilfelle for panelovnene: de har en app og markedsføres som Wifi-kompatible, men de kan ikke styres på bakgrunn av sensorinformasjon fra resten av smarthussystemet.
Dermed blir smarthuset redusert til et ukjent antall apper på mobiltelefonen, som i liten grad snakker med hverandre. Det virker ikke særlig glupt.
Mange standarder
Følgende har vært ståa på smarthusmarkedet i flere år: Produsentene selger smarthjemprodukter som har ulike protokoller, som altså snakker forskjellige språk. Noen bruker Z-Wave eller Zigbee, andre kjører Wifi eller infrarød overføring, mens andre sverger til blåtann-basert kommunikasjon.
Det er vel og bra med mangfold og konkurranse, men akkurat her er det en utfordring. Vi trenger altså en tolk som kan oversette og integrere alle protokollene sammen.
Den rollen har smarthubbene. De kommer enten i form av programvare som du installerer på egnet maskinvare eller fysiske dingser med programvare. Selv om hubbene støtter protokollen din smarthusdings bruker, er det ikke dermed gitt at produktene kan integreres med hverandre. Det må sjekkes i hvert enkelt tilfelle.
Det finner mange ulike hubber der ute nå, og alle henvender seg til litt ulike brukere:
Endelig?
Vi står med andre ord igjen med det som kan fremstå som et uoversiktlig mylder av hubber og dingser, uten noen garanti for at ting snakker sammen.
Det finnes mange eksempler på velfungerende løsninger der ute, men fortsatt er det altfor mange feller å falle i før smarthuset blir aktuelt for alle. Smarthusentusiastene har levd i denne oppstykkede virkeligheten i mange år. De har ropt etter én felles standard.
Nå kan det se ut til at de blir hørt. I desember annonserte verdens største smarthusaktører at de går sammen i prosjektet Connected Home over IP. Amazon, Apple, Google, Ikea, Samsung, Schneider Electric, Signify og andre skal sammen lage en åpen standard for smarthusteknologi basert på internett-protokoll (IP). Hensikten er å lage ett språk for alle enheter, men samtidig la protokollen være åpen og gi selskapene lov til å bruke sine egne grensesnitt.
.png){kind=logo}
Dermed skal alle kunne snakke sammen, uansett hva slags produkter de bruker.
Det høres lovende ut. Samtidig frykter mange at dette blir nok en standard, og refererer til xkcds treffende tegneseriestripe:
Arbeidsgruppens plan er å lage et utkast til standarden i løpet av året, så det er altfor tidlig å trekke konklusjoner.
Ikke for strømregningas skyld
Det er uansett på tide at det kommer gode, brukervennlige og fleksible løsninger for smarthus. Det kan være et viktig bidrag til å holde hjemmekomforten oppe i en fremtid der vi i økende grad må redusere toppene i energiforbruket.
Den «smarte», elektroniske postkassa mi er nok ikke det beste eksempelet i så måte. Det er mer et uttrykk for et smartdingsbehov.
Det er gøy å kjøpe spennende, ny teknologi som kan dytte deg noen ekstra centimeter inn i fremtiden. Så er det en del av gamet i dag å bli skuffet over at produktet ikke helt møter kanskje litt urealistiske forventninger.
Men det stopper nok ikke søket etter den neste, revolusjonerende dingsen.
For én ting har de fleste smarthusentusiaster innsett: Det er ikke for strømregningas skyld man kjøper sin neste smarthusdings.
