Norge har brutt nok et klimamål. I 2008 vedtok Stortinget at norske klimagassutslipp skulle være maks 48,6 millioner tonn i 2020. Men nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at Norge ikke har nådd målet.
I stedet ligger utslippene for 2020 på nøyaktig 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter, omtrent samme nivå som for 30 år siden (1990).
– Norge la lista for klimakutt lavt, men river allikevel, uttaler Truls Gulowsen, leder i Norges Naturvernforbund i en pressemelding.
Økte utslipp fra sjøfart og fiske
Mens andre europeiske land har redusert utslippene sine dramatisk siden 1990, har norsk klimagassutslipp ligget på stedet hvil i 30 år. Nå bryter Norge nok et klimamål, etter at utslippene i 2020 ble høyere enn hva Stortinget lovet, da de vedtok klimameldingen i 2008 og siden på nytt i 2012.
Selv om utslippene i Norge sank med 3,2 prosent i korona-året 2020, var det altså ikke nok til å nå målet.
En av årsakene til at Norge ikke når målet, er de alvorlige feilene i det norske klimaregnskapet som TU var først til å melde om i april. Feilen skyldtes underrapportering av marine gassoljer og autodiesel, blant annet fra sjøfart og fiske. Nå viser det seg at disse utslippene lå langt over hva man tidliger antok.
Kirsten Øystese, som jobber med grønn skipsfart i Norsk klimastiftelse, forteller at feilen har fått store konsekvenser for klimaregnskapet:
– Utslippene fra sjøfart og fiske var på samme nivå i 2019 som i 2012, og ikke 30 prosent lavere som de gamle tallene viste, sier hun til TU. På denne bakgrunn har SSB oppjustert norske klimagassutslipp for 2019 med 2,7 prosent. Ytterligere økning i salg av marine gassoljer har ifølge SSB gitt økte utslipp fra sjøfart og fiske også i 2020.
Utslipp går ned fra olje- og gass
I juni 2020 uttalte klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn til Aftenposten at Norge kanskje kunne nå klimamålene for 2020. Det viste seg altså å ikke stemme.
Positivt for regnskapet er likevel at utslippene fra olje- og gassproduksjonen falt med 4 prosent i 2020, sammenliknet med 2019, grunnet lengre produksjonsopphold, vedlikehold og mindre brenning av gass på sokkelen.
– Nedgangen i utslipp kommer til tross for høyere oljeproduksjon i 2020 enn i 2019. Dette tyder på at den pågående elektrifiseringen av sokkelen har medført økt produksjon med lavere utslipp, sier seniorrådgiver Trude Melby Bothner i SSB.
Utslippene fra veitrafikk og annen transport ble redusert med henholdsvis 3,9 og 3,6 prosent fra 2019 til 2020, og var en stor bidragsyter til nedgangen, viser tall fra SSB.
– Nå må Norge kutte raskere
– Nedgangen i utslipp fra veitrafikken henger nok sammen med at store deler av året var preget av hjemmekontor og reiserestriksjoner, som gjorde at vi flyttet mindre på oss, sier Bothner.
Gulowsen i NNV er likevel ikke fornøyd:
– Klimamålet for 2020 var ikke i nærheten av nok for at Norge skulle ta sin rettferdige andel av utslippskutt i tråd med Parisavtalen. Til tross for pandemien klarer vi ikke å nå målet, og det betyr at vi må kutte utslippene mye mer og mye raskere fremover. Vi må si nei til all ny oljeleting, stanse utbyggingen av nye gigaveier og droppe planene om flyplassutvidelser. Samtidig må vi redusere forbruket og satse på en sirkulær økonomi, sier Gulowsen.
Landbruket kutter utslipp
På den positive siden finner vi noen nedgang i utslippene fra landbruket.
«Dette er på grunn av en liten nedgang i husdyrtallene, spesielt for svin, storfe og fjørfe. Økt etterspørsel etter norske varer har blant annet blitt dekket av kjøtt- og melkelagre, samt økt melkeproduksjon i 2020. Det kan likevel tyde på at denne effekten spesielt vil vise seg i 2021 med flere melke- og ammekuer», skriver SSB.
2020 var det varmeste året som noen gang er registrert i Norge, noe som ga mindre behov for oppvarming. I tillegg ble det forbud mot fossil fyringsolje til oppvarming av bygg. Dette ga spesielt utslag i utslippene fra «oppvarming i andre næringer og husholdninger», med en reduksjon på 19 prosent fra 2019.
Nytt forsøk i 2030
Selv om Norge ikke nådde klimamålene for 2020, vil vi få et nytt forsøk i 2030. Innen da, skal Norge ha redusert utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent.
En av Norges fremste klimaforskere, Knut Alfsen, har tidligere uttalt at han ikke tror Norge når 2030-målene heller:
– Jeg er etter hvert blitt dyp pessimist. Vi kommer ikke til å klare det, uttalte Alfsen til TU i forkant av klimatoppmøtet i Madrid i 2019.
Fungerende leder i Miljøpartiet de grønne (MDG), Arild Hermstad, mener norsk klimapolitikk har vært en fiasko.
– Mens utslippene i Norge er omtrent like høye som i 1990, har Sverige kuttet en fjerdedel, Danmark en tredjedel og Storbritannia nærmere 40 prosent. EU samlet har kuttet 20 prosent, skriver Hermstad i en e-post til TU.
