.jpg)
Både Folkeopplysningen og Debatten på NRK har nylig fått oss til å innse at vi ikke er like gode til å resirkulere som mange av oss har trodd. Torsdag kom dommen i rapporten «The Circularity Gap Report Norway», som vi i Skift har initiert sammen med Virke og Circular Norway.
Mens verdens gjennomsnitt ligger på 8,6 prosent sirkularitet i økonomien, oppnår Norge en score på 2,4 prosent. Dette betyr at 97,6 prosent av materialene vi forbruker hvert år ikke blir ført tilbake i kretsløpet. Nederland leder kappløpet, og ligger på hele 24,5 prosent sirkularitet. De gjenbruker, resirkulerer og reparerer med andre ord i mye større grad enn oss. Resultatet er mindre materialbruk og et lavere utslipp av klimagasser.
Bekymringsfullt for norsk næringsliv
Det er selvsagt flott at nederlenderne får til dette. Det er like fullt bekymringsverdig for norsk næringsliv at vi er så lite konkurransedyktige på et av EUs største satsningsområder. EU er Norges viktigste handelspartner, og når de nå tar lederskap i klimasaken er det ikke bare (gode) moralske argumenter for å få opp farten i det grønne skiftet, det handler også om eksportbalansen vår. Vi har snakket om den nye oljen så lenge at det har blitt en klisjé. Nå er alvorets time kommet.
Verdensøkonomien kan ikke fortsette i samme spor som den har gjort det siste århundret. Det er fysisk umulig. Planetens tålegrenser for utslipp av klimagasser, utvinning av råmaterialer og nedbygging av natur er farlig nærme tippepunktet. Samtidig er mange råvarer rett og slett i ferd med å bli brukt opp. Finansbransjen snur derfor sine langsiktige investeringer mot alternativene som kan sikre både sparepengene og livsgrunnlaget til den kommende generasjonen. Resten av markedet må raskt følge etter. 2030 og 2050, milepælene hvor EUs ekstremt ambisiøse klimamål skal være oppnådd, er ikke langt unna.
Bruk og kast kan ikke være normalen
Det kan virke overveldende, men vi er sikre på at vi kommer til å finne fullgode alternativer til dagens lineære samfunns- og bedriftsmodeller, der bruk og kast er blitt normalen. Alternativer der både ansatte, kunder og aksjonærer er mer fornøyde med det de blir sittende igjen med etter en transaksjon. Spørsmålet er om vi her i Norge kan sørge for at norsk næringsliv er med på denne utviklingen.
Rapporten vi nevnte innledningsvis peker ut seks satningsområder for Norge som kan øke sirkulariteten i økonomien med opp til 45,8 prosent. En sirkulær byggebransje, overgang til ren energi, sirkulære matsystemer, grønne transportsystemer, en tydelig reparasjons-, gjenbruks- og resirkuleringsøkonomi og sirkulært skogbruk. Størst potensial ligger i mat – og byggesektoren.
Tåke i perspektivmeldingen
Trenger bedrifter basert på sirkulær innovasjon
Skal vi komme oss hit, trengs det kompetanseheving i både norsk næringsliv, offentlig sektor og utdanningssektoren. Hvordan tenker man sirkulært fra produktide til enden av et produkts levetid? Bedriftsmodeller må baseres på sirkulær innovasjon, offentlige innkjøpere må ha kompetansen til å velge varer og tjenester fra disse bedriftene, og fremtidens arbeidstakere må få kunnskapen de trenger for å videreutvikle Norge mot 100 prosent sirkularitet.
Samtidig er det på høy tid at avgiftssystemet belønner bruken av resirkulerte materialer, at produsentansvaret for emballasje utvides og at virkemiddelapparatet til staten for alvor blir satt i sving for å få fart på sirkulære investeringer. For vi må investere nå, og godta en mindre avkastning på kort sikt, for å ha en sjanse til å konkurrere om en plass på pallen i den europeiske økonomien.
Det har vi alle forutsetninger til å klare. La oss fremme norsk næringslivs konkurransekraft, ved å fremme næringene verden trenger for å oppnå en bærekraftig utvikling av samfunnet vårt.
Robotselskap i krise
