I en nylig utgitt rapport om digitalisering og automatisering i produksjonsbedriftene i Norden slås det fast at norske bedrifter er dårligst i klassen. Dagens nasjonale nærings- og industripolitikk har lavt fokus på digitalisering og automatisering. Dette vises igjen i hvor midler investeres – det meste går til gruppen av bedrifter som karakteriseres som «Early Adopters», altså bedrifter som tar i bruk ny digital teknologi relativt tidlig. En stor del av midlene går også til gruppen «Followers» - bedrifter som tar i bruk teknologien når denne har blitt moden.
Lite fokus
Skremmende lite fokus og midler blir tilgjengeliggjort for gruppen «Innovators», altså de selskapene som skal utvikle morgendagens digitale teknologi.
Det er en lang og interessant diskusjon på hvorfor det er slik, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å bedre på situasjonen, spesielt i Norge.
Les profilintervju med Karin Sundsvik her
Barrierer
Siden Norge har en spesiell utfordring knyttet til temaet forskning og utvikling og gruppen «Innovators» kan det være interessant å se på hvilke barrierer som gjør at Norge i liten grad klarer å prege utviklingen av morgendagens teknologi. Det blir spesielt pekt på:
- Mangel på standardisert kommunikasjonsteknologi
- Mangel på en kritisk masse av forskere og spesialister innen området
- Eierskap til data
- Finansiering av Forskning og Utvikling
- Utilstrekkelig samarbeid mellom forskningsmiljøer og industrien gjennom hele verdikjeden
- Mangel på risikokapital for innovasjon
Nordisk paraply
Et viktig poeng som er fremhevet for alle de nordiske landene i denne rapporten er at alle trenger en kritisk masse av små og mellomstore bedrifter som «jager» den digitale utviklingen. Og for å få det til, må det etableres et effektivt økosystem av rådgivere, forskere med ekspertkunnskaper, testfasiliteter og ikke minst erfarne investorer som vet hvordan forretningsmuligheter basert på nye digitale teknologier kan utvikles. Og det er ingen ulempe at dette blir etablert under en felles nordisk paraply.
Uansett – Norge kan ikke fortsette å sitte på bakerste pult i automatiseringsklassen – vi må finne virkemidler for å kunne delta i den nødvendige teknologiutviklingen – både på nasjonalt plan og på nordisk plan.
