Norsk forskning sakker akterut i forhold til andre rike vestlige land. Mens samfunnsfagene opplever vekst, har det vært en nedgang i bevilgninger til matematisk-naturvitenskapelige fag. Realveksten i norsk forskning har vært opp mot fem prosent de siste årene. Men andre land drar likevel i fra. Finland har hatt en realvekst i sine forskningsinvesteringer på ti prosent fra 99-2004.
Administrerende direktør i Forskningsrådet la ikke fingrene i mellom da den nyeste indikatorrapporten om norsk forskning ble lagt frem forrige uke.
Norge er et forsker-U-land
- Norge ligner på et U-land. Vi eksporterer råvarer og importerer høyteknologi. Siden 2002 er forskningsinnsatsen i telekom-sektoren redusert med 60 prosent. Hvis vi ser på næringslivets forskningsinnsats er det lite flatterende tall. Næringslivet blir ikke mer FoU-intensivt, fastslo Hambro.
Forskningsdirektøren er vanligvis langt mildere i sine uttalelser. Muligens føler han større frihet etter at han har bestemt seg for å slutte i Forskningsrådet. Mye av veksten er gått til lønnsøkninger, og langt mindre til utstyr og praktisk forskningsarbeid, antyder Hambro. - Norske forskere har lite hjelpepersonale i forhold til andre land og bruker mye tid på administrasjon. De siste årene har det vært en betydelig reallønnsvekst og jeg vil tro at når vi finregner på tallene vil vi se at det faktisk har vært en nedgang i forskningsmidler.
11 milliarder statlige kroner
Statlige bevilgninger til forskning summerte seg til 11,1 milliarder kroner i 2001 som har vokst til 13,9 mrd. kroner i år. Her er det store forskjeller mellom fagene.
Kirsten Wille Maus i Nifu og hovedansvarlig for indikatorrapporten, forteller at det har vært en reell nedgang på 0,8 prosent i bevilgninger til matematisk-naturvitenskapelige fag. For alle øvrige faggrupper har det vært en vekst: 1,1 prosent for landbruk, 2,7 prosent for humaniora, 3,5 prosent for teknologi, 4,2 prosent for medisin og hele 5,1 prosent vekst for samfunnsvitenskapelige fag.
- I løpet av de siste to tiårene har offentlig rettede institutter vokst på bekostning av næringsrettede institutter, sier Maus. Dette skyldes hovedsakelig mindre offentlige bevilgninger, men også redusert vilje til å kjøpe FoU-tjenester fra norsk næringsliv. Målt i faste 1990-priser kjøpte norsk næringsliv FoU for 1,1 mrd. kroner i 1983, redusert til 961 millioner i 2001.
Dette merker også Sintef. Strategidirektør Gunnar Sand sier at mens bedriftene tidligere stod ved sin forskningsstrategi også i nedgangstider, merker Sintef nå at så fort bedriftene merker dårligere tider skrur de igjen pengestrømmen til FoU-kjøp.
