Vi opplever et skifte i norske værforhold. Storm, ekstreme lokale regnskyll, jordras og tørke inntreffer hyppigere. Synkehullet i Gjesdal, jordrasene i Jølster tidligere i høst og de akselererende endringene vi ser på Svalbard er bare enkelteksempler på de store endringene som er i emning.
FNs klimapanel la nylig frem en rapport som viser at de globale utslippene av CO2 fortsetter å øke, og forskerne er tydelig på at konsekvensene vil være et varmere og villere vær – også i Norge. Dagens infrastruktur er ikke bygget for å håndtere dette.
Styrer mot 3 graders oppvarming
Klimarisiko og -tilpasning er begreper vi bør ta inn i dagligtalen. For selv om vi er optimistiske for at det internasjonale arbeidet med utslippskutt bærer frukter, er forpliktelsene hvert land har påtatt seg i Paris-avtalen langt fra ambisiøse nok til å nå målet om 1,5-2 grader. Vi styrer snarere mot 3 graders oppvarming. Med dagens tempo vil det ta lang tid før vi blir et lavutslippssamfunn, og enda lengre før vi når nullutslipp og deretter før vi blir et karbonnegativt samfunn, som faktisk reverserer karbonutslippene og stabiliserer klimaet. For la det være klart: Så lenge utslippene fortsetter, vil de være med å akselerere klimaendringene.
I tillegg til massive tiltak for å begrense klimaendringene, kreves massive tiltak for å tilpasse oss til klimaendringene som allerede er her, og som vi vet kommer. Også her er vi på etterskudd. Én av fire kommuner mangler oppdatert kunnskap om deres risiko knyttet til klimaendringer. Én av tre ordførerne mener det er politisk krevende å prioritere klimatilpasning fremfor andre viktige oppgaver i kommunene. Vedlikeholdsetterslepet på avløpsanleggene våre for overvann er anslått til 170 milliarder kroner. Kommuner risikerer å bli holdt ansvarlige for økonomiske tap som skyldes manglende klimatilpasning, eller å miste arbeidsplasser og gode forsikringsordninger i sine lokalsamfunn. Dette utgjør betydelig økonomisk klimarisiko for kommuner og næringsliv.
Kommunene trenger kunnskap
Vi i Skift mener Norge har gode forutsetninger for å bruke erfaringene fra Jølster og Svalbard til å bygge kunnskap om klimatilpasning i norske kommuner og næringsliv. Vi trenger bedre beslutningsgrunnlag, for det er urimelig å forvente at alle landets kommuner har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere disse utfordringene. Vi mener det trengs nasjonale ambisjoner og bedre koordinering. I dag er det overordnede ansvaret for klimatilpasning fordelt på hele fem ministre. Gjennom produksjon, innsamling og strukturering av relevante data kan nasjonale myndigheter bidra til at kommunene og næringslivet tar gode beslutninger. På denne måten kan vi samle trådene i det fragmenterte arbeidet som i dag utgjør norsk klimatilpasning.
Klimatilpasning er ikke bare en kostnad, men også en mulighet. Når parkeringsplasser blir omgjort til grøntarealer, elver som tidligere lå i rør under bakken blir åpnet, eller voller bygget for å beskytte mot havnivåstigning eller flom blir strandpromenader, tenker ikke folk på at det skyldes klimakrisen, men heller at de har fått nye tilbud. I prosessen med å klimatilpasse samfunnet oppstår nye forretningsmuligheter for gründere og bedrifter som er tidlig ute med å omstille seg. Vi ser allerede at pengestrømmene i finansmarkedene skifter fra fossile til grønne investeringer, og denne utviklingen vil forsterkes. Den europeiske investeringsbanken EIB varslet nylig at de kutter alle fossile investeringer etter 2021 og vil investere et helt oljefond i bærekraftige investeringer det neste tiåret.
Klimaendringene kommer til å koste. Å late som noe annet kommer til å koste mer.
