EU-statene er i disse dager midt i et turbulent forsøk på bli enige om EUs klimapakke som vil pålegge europeiske land kutt i CO2-utslipp, energieffektivisering og ikke minst kraftig økt produksjon av fornybar energi.
Direktivet er EØS-relevant, og ifølge EU-kommisjonens fornybarsjef, Hans Van Steen, ser kommisjonen ingen grunn til at Norge ikke skal forplikte seg til å følge kravene i EUs fornybardirektiv.
EU-formel
EU-landene har fått utdelt ulike mål for hvor mye økt fornybarandel de skal oppnå innen 2020. Hvert lands mål er beregnet ut ifra en bestemt formel og tall fra Eurostat.
Gjør man samme regnestykke for Norge, blir resultatet at vi har en lang vei å gå, selv om vi allerede har den høyeste fornybarandelen i Europa.
– EUs modell gir Norge et nytt fornybarmål på mellom 70 og 74 prosent. Avhengig av forbruksutviklingen kan det bety mellom 20-30 TWh i ny elproduksjon. Per i dag er det ikke klart hva all denne kraften eventuelt skal brukes til, sier Mari H. Gundersen i NVE.
Les også: Regjeringen dropper energimeldingen
Ikke nok nett
Det er heller ikke nok kapasitet på strømnettet til å håndtere så stor økning i kraftproduksjonen. En potensialstudie NVE og Enova har gjort, viste at det med Statnetts utbyggingstakt vil være plass til mellom 5000-7000 MW ny energi i 2025. Det tilsvarer mellom 15-20 TWh.
– Det store spørsmålet er hva Norge skal bruke denne kraften til. Det er klart det finnes mange gode formål, som å bruke kraften i andre sektorer. Men det spørs om EUs målsetting for 2020 kommer litt brått på, sier Gundersen.
Ingen garantier
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har så langt ikke villet gi noen garantier for at Norge vil forplikte seg til målene i EUs fornybar direktiv, til tross for at hans forgjenger Åslaug Haga garanterte at Norge skal ha en like ambisiøs klimapolitikk med minst like store forpliktelser for det globale miljøet som det EU-kommisjonen har foreslått.
Men Riis-Johansen har gode grunner til å avvente, skal vi tro både norske og utenlandske eksperter.
Les også: – EUs klimamål må gjelde for Norge
Passer ikke Norge
– Fornybardirektivet passer ikke så godt på norske forhold, spesielt når det kommer til energiproduksjon. EUs mål er å øke produksjonen i land preget av blant annet mye kullkraft, mens Norge omtrent bare har ren energiproduksjon, sier advokatfullmektig Hege Smith Heiberg i Haavind Vislie. Smith Heiberg har tidligere jobbet med fornybardirektivet i OED.
– Jeg skjønner godt at norske myndigheter ikke vil si noe konkret om de vil gå inn i fornybardirektivet nå, når de endelige bestemmelsene ikke er avgjort i EU, sa saksordfører for fornybardirektivet i EU-parlamentet, Claude Turmes da han besøkte Statnetts høstkonferanse.
– Et utgangspunkt
Statssekretær Liv Monica Stubholt i OED sier det ikke er sikkert at Norge må benytte samme regnemetode som EU bruker, dersom vi velger å implementere direktivet. Hun tror det er mulig å påvirke EU.
– EUs formel er et utgangspunkt. Flere EU-land diskuterer nå hvordan dette vil slå ut. Formelen kan også se annerledes ut hvis man vurderer den med tanke på et land som allerede har en fornybarprosent på 60. I tillegg registrerer vi at EU ser for seg et tak på hvor store forpliktelser et land skal påta seg. Men dette er å sette kjerra foran hesten, vi må først vite hva EU konkluderer med, sier Stubholt, som tror EU-parlamentet og rådet klarer å bli enige om direktivet før jul.
Les også: Tror ikke finanskrisen rammer fornybarsatsing
Er det riktig at Norge skal omfattes av fornybardirektivet? Si din mening i kommentarfeltet under.
