Partene i Klimaforliket ble i dag enige om å innføre omsetningspåbud for biodrivstoff på 2,5 prosent i 2009 og 5 prosent fra 1. juli 2010.
Det har i hele høst vært tvil om regjeringen ville innføre et så ambisiøst påbud etter at Statens forurensingstilsyn (SFT) frarådet en hurtig innfasing av biodrivstoff.
Utålmodig
- SFT anbefalte en svakere innfasing. For en gangs skyld går vi lengre i miljøhensyn enn SFT. Dette er et eksempel på politisk utålmodighet, vi vil ha raske resultater. Nå må fagfolkene gjøre alt de kan for å nå målene våre, sier Solheim til Teknisk Ukeblad.
Påbudet blir i utgangspunktet innført med en rekke kriterier og unntak. Blant annet vil påbudet ikke gjelde for enkelte landsdeler vinterstid.
- Det ser ut som Sverige innfører helårspåbud, men vi unntar steder som Finnmark og Østerdalen vinterstid. Vi holder noen kvaliteter utenom, vi kan ikke risikere at biler blir stående, det vil undergrave tilliten til hele ordningen, sier Solheim, som varsler at det vil måtte gjøres tekniske endringer ved enkelte bensinstasjoner.
Ville bremse
SFT anbefalte i høst at omsetningskravet ble redusert til 2 prosent fra 2009, etter å ha vurdert konsekvensene av regjeringens opprinnelige forslag som var på innføring av 2 volumprosent fra 2008 og 5 prosent fra 2009.
Årsaken var usikkerhet og faglig uenighet om effektene ved produksjon og bruk av biodrivstoff. SFT viste også debatten om "mat på tanken" og påpekte at konsekvensene for matvareprisene var et komplisert og vanskelig etisk spørsmål.
Venstre var raskt ute med å erklære at de ikke var med på en svakere satsing.
– Vi har i dag allerede to prosent innblanding av biodrivstoff, som er målet for 2008. Vi vet at norske aktører, som Norske Skog, raskt kan levere ukompliserte bidrag som kan bringe oss opp på fem til ti prosents innblanding. Hvis vi stopper nå, er det ingen drivere som kan lage et marked for mer biodrivstoff, sa Venstres miljøpolitiske talsmann Gunnar Kvassheim i september.
- Har ikke skylden
Debatten om biodrivstoff som prisdriver på matvarer, mener miljøvernministeren langt på vei er lagt død. Han viser til at kritikken har stilnet, blant annet på grunn av drastisk reduserte matvarepriser.
- Vi kan ikke gi biodrivstoff skylden for fattigdommen i verden, det var en ganske meningsløs debatt. Men vi skal raskt få på plass rapporteringsreglene for bransjen slik at folk vet hva slags biodrivstoff den leverer. Og når EUs biodrivstoffdirektiv vedtas, innfører vi de samme bærekraftkriteriene, sier Solheim.
EUs biodrivstoffdirektiv er en del av EUs omstridte klimapakke, som etter planen skulle vedtas før jul. Framdriften er imidlertid svært usikker, ettersom Polen og Italia truer med å legge ned veto mot pakken.
Klar beskjed
Høyre-leder Erna Solberg er opptatt av at næringslivet nå måtte få klar beskjed om rammene myndighetene legger for biodrivstoff.
- Vi ble enige om å ikke gå flere runder nå, av hensyn til næringslivet. Næringen har selv sagt at de trenger mellom 18 og 24 måneder for å kunne forberede seg til omsetningspåbudet. Nå har de fått 18 måneder og en klar målsetting å jobbe etter, sier Solberg.
- Det er av stor betydning å få på plass måltall for omsetningen. Biodrivstoff er ikke løsningen på klimaproblemene, men det er en del av løsningen, sier Kvassheim.
Les også:
Solheim nøler med biodrivstoff
Krever mer miljøvennlig biodrivstoff
