Tallene fra NIFU/STEP viser at norsk forskningsinnsats har økt med 26,6 prosent fra forrige måling.
Indikatorrapporten for norsk forskning og utvikling blir gitt ut hvert annet år, og ligger alltid ett år på etterskudd.
Det er NIFU/STEP, Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, som gir ut indikatorrapportene.
Bedriftene trår til
Det er næringslivet som har brettet opp ermene og tatt et skippertak for forskning med en vekst på 3,9 milliarder i toårsperioden. Deretter følger universitets- og høyskolesektoren med en vekst på 2,6 milliarder og instituttsektoren med 1,4 milliarder kroner.
Av de totale FoU-utgiftene i 2007 ble 17,5 milliarder finansiert av næringslivet. Hele 80 prosent av denne forskningen ble gjort av næringslivet selv og ikke satt ut til institutter eller universiteter.
Utvikler mer
Det ble utført mer enn 34000 FoU-årsverk i 2007, nærmere 3600 flere enn i 2005.
I 2007 gikk 18 prosent av driftsutgiftene til FoU til grunnforskning, nærmere 38 prosent til anvendt forskning og knapt 44 prosent til utviklingsarbeid.
Høy realvekst
Målt i faste priser økte de samlede FoU-utgifter i 2007 med 8,4 prosent i gjennomsnitt per år i forhold til 2005. En mindre del av økningen skyldes at datagrunnlaget for FoU-virksomheten i helseforetakene er blitt bedre.
Med korreksjon for dette blir den årlige realveksten 2005-2007 på 7,6 prosent. Dette er betydelig høyere enn den tilsvarende vekst som var 1,7 prosent i den foregående toårsperioden 2003-2005.
Realveksten fra 2005 til 2007 var høyere for kapitalutgiftene enn for driftsutgiftene til FoU, skriver NIFU/STEP på sine nettsider.
Næringslivet mer effektivt
Tallene tyder på at næringslivet har effektivisert sin forskningsinnsats, om enn ikke mye. Målt i kroner sto næringslivet for 46 prosent av forskningen i 2005 og 46,7 prosent i 2007. I samme periode gikk andelen FoU-årsverk i næringslivet ned fra 45,3 til 44,8 prosent.
Realveksten i næringslivets FoU-innsats har vært høy, 11 prosent fra 2006 til 2007 og i gjennomsnitt 9,1 prosent per år fra 2005. Universitets- og høyskolesektoren, inkludert helseforetakene, hadde en realvekst på 7,3 prosent i perioden.
Men tallene antyder at instituttsektoren nå sliter. Realveksten ble kun 4,9 prosent. Kapitalutgiftene i sektoren viste en vekst på 20 prosent, mot 5 prosent for driftsutgiftene.
Milevis fra målet
Veksten til tross, norsk forskningsinnsats ligger fortsatt milevis fra det sterkt kritiserte målet om tre prosent av BNP.
FoU-utgiftene utgjorde 1,65 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2007. Dette er en økning i forhold til 2005 og 2006.
I begge disse årene var andelen 1,52 prosent. Offentlig finansiert FoU utgjorde 0,73 prosent av BNP i 2007, mot 0,92 prosent for FoU finansiert av næringslivet, andre kilder og utlandet. Offentlige kilders andel av finansieringen økte marginalt, fra 43,6 prosent i 2005 til 44,3 prosent i 2007.
Fordeling på fagområder
For universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren er FoU-virksomheten fordelt på fagområder.
Mesteparten av den humanistiske forskning finner sted ved universiteter og høyskoler. Det samme gjelder for medisinsk og helsefaglig FoU-virksomhet.
Derimot finner en stor del av den samfunnsvitenskapelige forskningen sted i instituttsektoren.
Universitets- og høyskolesektoren er størst i matematikk og naturvitenskap, mens instituttsektoren er dominerende i FoU-virksomheten i teknologi og landbruksvitenskapelige fag.
FoU-virksomheten i næringslivet blir ikke registrert på fagområder, men innslaget av teknologisk preget utviklingsarbeid må antas å være stort. FoU-virksomhet i farmasøytisk industri bidrar til den medisinske forskning.
