Absolutt alle norske tenåringer mellom 16 og 19 år har mobiltelefon, nordmenn har dobbelt så mange PC-er som gjennomsnittet i OECD-landene og 1, 9 millioner av oss har internettbank.
Troner vi derfor på IKT-toppen? Nei. Ifølge en fersk OECD-rapport begynner norske produksjonsbedrifter å henge etter våre nordiske naboland når det gjelder å ta i bruk moderne IKT.
- Utbredelse av forbrukerelektronikk gir oss en fortrolighet med teknologi, den fjerner tasteredsel blant annet. Men vi etterlyser en kobling av IKT-ferdigheter og forståelse for elektronisk forretningsutvikling, sier Håkon Finne, samfunnsforsker i Sintef.
Han har vært med å skrive den norske landsrapporten om utbredelse av IKT i næringslivet for OECD.
Totalt sett er ikke situasjonen så aller verst sammenlignet med andre europeiske land, ifølge rapporten.
Sammenligner man andel ansatte i IKT-intensive yrker i forskjellige næringer med EU-gjennomsnittet, er det ikke mange norske næringer som scorer lavt. Bare noen få bransjer, som møbelindustrien, ligger litt under gjennomsnittet. Men våre nordiske naboland er flinkere når det gjelder å ta i bruk moderne IKT. Hvorfor, finnes det ikke et entydig svar på, ifølge Finne.
Tidlig ute
- En hypotese er at norske bedrifter var tidlig ute, sier Finne.
Ifølge Sintef-forskeren kan jumboplassen kanskje forklares med at man i Norge på et tidlig tidspunkt har investert mye i løsninger som fortsatt virker tilfredsstillende på de problemene de skulle løse. Han forklarer at det med moderne IKT-løsninger menes at IKT brukes til å kommunikasjon mellom plattformer, i motsetning til før da IKT betydde punktvise løsninger.
- Fremveksten av nye systemer som har sterkere kommunikative aspekter hindres fordi man har tilfredsstillende løsninger på de gamle problemene. I dag bruker man IKT til å restrukturere forretningsprosesser. På 70- og 80-tallet hadde man nok med å punktautomatisere.
Et eksempel på dette er at ved et produksjonsplanleggingssystem hos en underleverandør vil man i dag kunne ha en database der enkelte data er direkte tilgjengelig for kunden over nett, og kanskje til og med kundens eget planleggingssystem.
Det ville være vanskelig å bygge slike muligheter på de gamle systemene. De fleste gamle systemer er basert på vanntette skott, men de fungerer internt og er støttet av et utall rutiner i bedriften.
Kombiutdanning
Bakgrunnen for OECDs landsrapporter er at IKT har vist å ha positiv effekt på produktiviteten, forutsatt at bedriften også satser på maskinvare, programvare, organisering og opplæring samtidig.
I rapporten problematiseres det at det er et misforhold mellom IKT-ferdigheter som tilbys av utdanningsinstitusjonene og behovet for IKT-ferdigheter i norsk næringsliv.
- Vi har mange IT-spesialister. Men ser du på nettbanker og nettbutikker, så har de veldig varierende brukskvalitet. Det er tydelig at det er en mangel på kombinasjon av IKT-kompetanse og e-forretningsutviklig.
Finne kan ikke svare på om økt bruk av moderne IKT i våre naboland skyldes at de er flinkere til å kombinere e- forretningsutvikling med IKT-ferdigheter i skolen, eller om de store selskapene har tatt på seg oppgavene med å kombinere de to kompetansene:
- Jeg vet ikke hva andre land har gjort. Men kanskje de store bedriftene i Finland og Sverige også drar lasset for underleverandører.
For passive
OECD har satt opp ti forslag til hva myndighetene kan gjøre for å motvirke trenden. Gjennomgangstema er at norske myndigheter må ta et mer aktivt grep når det gjelder IT-utviklingen.
- Hvis den norske regjering har som mål å være i forkant, har den vært for passiv. Man må ta i bruk spesielle tiltak der markedet ikke fungerer, konkluderer Finne.
Leder av Abelia, Paul Chaffey, synes det er pussig at vi leder an når det gjelder bruk av IKT privat, men taper terreng når det gjelder e-forretningsutvikling: Jeg tror det skyldes at Norge har veldig mange små bedrifter og mange bransjer er ikke IKT-intensive.
Han tror likevel det er en fordel at nordmenn er flinke til å bruke teknologi privat: - Det betyr at hvis bedrifter investerer i løsninger, så blir de brukt.