Norge vil dermed også snarlig gå inn i konkrete forhandlinger med EU, opplyste Riis-Johansen fra talerstolen i forbindelse med sluttrapportene fra energi-tenketanken Grønn Boks Energy Camp i Oslo i dag.
– Direktivet byr på store muligheter, men er samtidig mer vidtgripende enn vi kanskje trodde til å begynne med. Prosessen med å sette seg inn i direktivet har vært arbeidskrevende, og det vil trolig ta en viss tid å få implementert dette i norsk lov, sier Riis-Johansen til TU.no.
Les også: Norge får for mye kraft
– EUs klimamål må gjelde for Norge
Tøffe mål
Direktivet vil blant annet pålegge EU-landene å øke sin gjennomsnittlige fornybarandel fra 8,5 prosent til hele 20 prosent i 2020.
Hvert EU-land må øke sin fornybarandel ut ifra en gitt, beregnet prosentsats. Norges mål vil bli kalkulert på samme måte.
Det vil innebære at Norge må øke sin andel av fornybar energi fra 60 til rundt 70-74 prosent, ifølge tidligere norske beregninger.
Store muligheter
Olje- og energiministeren velger å fokusere på mulighetene fornybardirektivet fører med seg.
– Det ligger mange muligheter her, ikke minst på handelssiden for ren energi. En ringvirkning vi blant annet mener å kunne se, er at havvindprosjekter på den bakgrunn kan være mer gjennomførbare enn tidligere anslått, sier Riis-Johansen.
Bellona: – Det haster
Miljøstiftelsen Bellona er glade for at direktivet nå endelig har passert nåløyet for EØS-relevans, men er utålmodige når det gjelder tidsbruken.
– Det er viktig at Norge ikke bruker så lang tid at vi blir hengende etter EU-landene. Det kan blant annet forsinke prosessen med Sverige om grønne sertifikater. I lignende tilfeller tidligere har vi dessverre ikke alltid de beste erfaringene, sier Bellonas avdelingsleder for Energi og Klima, Ane T. Brunvoll til TU.no.
Les også: Norge får miljørefs fra EU
Hun oppfordrer også regjeringen til ikke å kaste bort verdifull tid i så måte på det hun kaller "pruting" med EU i de kommende forhandlingene.
– Det vil være pinlig om Norge, med våre naturgitte forutsetninger, skulle gå inn i dialog med EU uten å være beredt på å påta seg minst like store forpliktelser som alle andre, sier Brunvoll.
Kritikk
Riis-Johansen har måttet tåle mye pepper fra flere kanter, fordi han har gitt tvetydige signaler om hvorvidt Norge skal påta seg forpliktelsene i direktivet.
I siste utgave av Teknisk Ukeblad uttaler hans forgjenger Åslaug Haga at "Norge bør klappe i hengene og si ja" til fornybardirektivet. I intervjuet advarer også Haga regjeringen mot å forsøke å forhandle ned ambisjonsnivået i lovverket.
– Vi sender et feil signal til omverdenen om vi drar beina etter oss her. Jeg har sagt det til mine regjeringskolleger og jeg sier det til deg: Det er mye viktigere å få i gang arbeidet med direktivet enn å bruke tid på møterom i Brussel og krangle om beregningsmetoder (...).
Berlusconi
EU-lobbyist Paal Frisvold, også kjent som Bellonas mann i Brussel, kalte statsråden for "Norges svar på Berlusconi" etter NVEs energidager i fjor høst, der Riis-Johansen ikke ville gi noen garantier for at regjeringen ville implementere direktivet.
EU-kommisjonens fornybarsjef Hans Van Steen hadde da i over ett år kommunisert EU-kommisjonens holdning om at Norge måtte implementere direktivet, fordi vi er medlem av EØS.
Les også: Statssekretær Heidi Sørensen: -Ja til EUs fornybardirektiv
