Det blåser en politisk motvind for små og store vindparker i norsk uberørt natur. Det medførte at vindkraftrammen til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) nylig ble skrotet. Det er mange forklaringer på motstanden mot konkrete vindkraftprosjekter, men naturvern er nok den viktigste.
Samtidig må vi innse at vi har behov for økt kraftproduksjon. Elektrifisering av transportsektoren er kommet et stykke, men omfatter i første rekke personbiler, og til en viss grad busser i bystrøk. Tyngre kjøretøy og skipsfart står for tur, men nye ladestasjoner vil kreve store investeringer i kraftnettet.
Til tross for mange protester er det en generell støtte i befolkningen for å bygge ut mer vindkraft. Løsningen må være å bygge ut vindkraft der vi ikke kommer i konflikt med naturvern – og samtidig unngår tett bebodde områder. I tillegg vet vi at det er fornuftig å bygge ut slik at kraften kan brukes i nærområdet. Med kortreist kraft unngår vi enorme investeringer i et kraftnett som allerede er overbelastet mange stedet i landet.
Her kan vi lære av danskene. I havnen i Hirtshals på nordspissen av Jylland settes det opp fire vindturbiner som kan forsyne havnekraner, biler og skip med fornybar kraft. Det er de første turbinene i Danmark som settes opp på kommersielle betingelser – uten statlige midler. Prosjektet har bred lokal støtte, og mer enn 300 innbyggere i Hirtshals har kjøpt andeler i den første av de fire vindmøllene. Hvert år skal de fire turbinene produsere nok elektrisitet til dekke forbruket til 14.250 husstander. Det er mer enn sju ganger så mange som det bor i Hirtshals.
Vi kan også her i Norge lokalisere vindkraftprosjekter til industrialiserte områder hvor det er tilstrekkelig vindenergi og store forbrukere av kraft. Mange norske havner ligger i områder langs kysten med mye vind. De har også en utbygd infrastruktur og tilgjengelige arealer. Havnene har eksisterende kraftforbrukere, og får stadig nye kunder blant fartøy som har behov for land- og ladestrøm.
Regjeringens ambisjoner om å flytte mer godstrafikk fra vei til jernbane og sjø, vil også gi langt flere skip som vil trenge kraft til lading og hydrogenproduksjon. Det er heller ingenting i veien for at også ladestasjoner for tyngre kjøretøy for godstransport og personbiler kan legges til havnene.
Det er naturligvis ikke alle norske havner som ligger slik plassert at dette er mulig. Men det er mange steder hvor det med fordel kan utredes. I forhold til plassering av vindturbiner i uberørt natur, vil en lokalisering av vindturbiner i nærings- og havneområder være å foretrekke for de fleste. Det er ikke sikkert vindturbiner oppfattes som visuell forurensning når de er i samspill med kraner og andre menneskeskapte konstruksjoner i havna.
Det er fortsatt en stund til havvind blir lønnsom. Vi kan imidlertid allerede nå starte ferden mot kysten – og etablere verdifull kraftproduksjon i norske havner.
Neste havvindpark kan komme i Barentshavet
