– Dette er et viktig oppdrag for å vise at allierte står sammen, sier Gram til NTB.
De norske kampflyene skal bidra i operasjonen Iceland Air Policing. Island har ikke eget luftforsvar og får derfor støtte av sine Nato-allierte som er til stede med fly og luftromsovervåking i perioder.
Også i januar og februar i år har Norge hatt fire kampfly av typen F-35 utstasjonert i Keflavik i fire uker. Neste års bidrag vil trolig bli i samme størrelsesorden, sier Gram.
Større muligheter
Gram var tirsdag på Island for å diskutere nordisk forsvarssamarbeid med de nordiske forsvarsministrene.
Et hovedtema på forsvarsministermøtet var hvordan det nordiske forsvarssamarbeidet kan utvikles videre. For mye forandrer seg med tanke på at alle fem landene snart vil være Nato-medlemmer.
– Vi har utrolig mye å samarbeide om i Norden. Og vi ser jo at det åpner seg utrolig mange muligheter når hele Norden er medlem av samme forsvarsallianse. På militært plan pågår det allerede et stort arbeid for å samkjøre planer og operere mer sømløst sammen, sier Gram.
Norge har blant annet tatt initiativ til å utvikle den norske vinterøvelsen Cold Response til en felles nordisk invitasjonsøvelse, Nordic response.
– Dette vil være et viktig steg videre for å øve på vårt felles forsvar, sier Gram.
Forsvarstopp vil øve nærmere Russland
– Gjør alle tryggere
Han trekker særlig fram at dette betyr at til sammen 250 kampfly står klare for å forsvare Norden.
– De kan nå ses i sammenheng over landegrensene.
– Vil dette bidra til å gjøre Norge tryggere?
– Dette vil uten tvil bidra til å gjøre Norge og oss alle tryggere, slår Gram fast.
Samtidig påpeker han at Nato er inne i store endringsprosesser, med en ny kommandostruktur og nye regionale planer.
– Dette er prosesser som er viktige for oss alle. Kjernen her er jo hvordan vi kan sikre at både nasjonale, nordiske og Natos interesser samkjøres, sier forsvarsministeren.
Nato-spor for Ukraina?
Også krigen i Ukraina var et selvsagt tema på møtet.
– Vi har diskutert hvordan vi best kan støtte deres forsvarskamp, sier Gram.
De siste dagene har det kommet flere medieoppslag om at Nato-sjef Jens Stoltenberg jobber for å få Nato-landene med på å opprette et hurtigspor for Ukraina når det gjelder Nato-medlemskap, og at Ukraina skal slippe å gå om den formelle planprosessen, en såkalt Membership Action Plan (MAP).
Ukraina søkte om Nato-medlemskap i fjor høst. Allerede i 2008 besluttet Natos toppmøte å åpne døra for at Ukraina kan bli medlem, men i Nato-landene er det delte meninger om prosessen videre.
På spørsmål fra NTB om dette har vært diskutert på møtet, svarer Gram kort:
– Dette har ikke vært noen hovedsak.
– Hva mener du selv, vil du gå inn for et hurtigspor for Ukraina?
– Det er ikke min rolle nå å gå inn i konkrete politiske prosesser. Det pågår et arbeid, og jeg håper vi kan komme fram til gode løsninger, sier Gram.
Norge, Sverige og Finland enige om å etablere militær transportkorridor
