Artikkelen er sampublisert med Energi og klima.
I de syv siste årene har Norge, Liechtenstein og Island betalt 2,8 milliarder euro til EUs fattigste land. For de neste syv årene blir summen 3,268 milliarder euro, Norge betaler omkring 97 prosent av dette. I kroner utgjør dette vel 38 milliarder.
EØS-midlene er Norges og de to andre EFTA-landenes bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa. I tillegg har Norge og EU blitt enige om en avtale for markedsadgang for sjømat.
– Jeg er svært glad for at vi nå har blitt enige om en balansert pakke med både en ny periode med EØS-midler, og en ny avtale om eksport av norsk sjømat til EU, sier utenriksminister Espen Barth Eide.
Avtalen det er oppnådd enighet om, er forhandlet frem på overtid. De formelle forhandlingene startet i juni i fjor. Det er ikke minst uenigheten om markedsadgang for sjømat som har skapt problemer.
Norge kan stikke av med flere EU-milliarder
Mange områder
EØS-midlene har i hovedsak gått til prosjekter innenfor de fire områdene: 1. Innovasjon og forskning, 2. Energi, miljø og klima, 3. Godt styresett og grunnleggende rettigheter, 4. Justis og innenrikssaker.
Nå skal man styrke innsatsen innenfor grønn omstilling og innovasjon, forskning og utdanning, helse, kultur, justissektoren, asyl, migrasjon og integrering, beredskap, lokal utvikling og sosial dialog.
«Dette er områder hvor norske aktører har særlig kompetanse og det er store muligheter for samarbeid med aktører i mottakerlandene. Norge vil også videreføre støtten til sårbare grupper, inkludert rom-befolkningen. Støtten til sivilt samfunn vil økes, og fortsatt forvaltes uavhengig av myndighetene i mottakerlandene,» heter det i pressemeldingen fra UD.
Det vil også øremerkes midler til å bistå mottakerland som har særskilte utfordringer som følge av Russlands angrep på Ukraina. Det gjelder ikke minst land som tar imot store grupper av flyktninger.
Dyrere for hver gang
Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har ordningen vært reforhandlet flere ganger. Hver gang er den blitt dyrere. Norge betaler omkring 97 prosent av dette. Hva hvert EFTA-land betale, regnes ut i forhold til landenes BNP.
Det er de tidligere østblokklandene pluss Hellas og Portugal som får penger. Polen fikk mest med over 6 milliarder kroner i perioden 2014-21.
Den nye perioden for EØS-midler gjelder fra 2021 til 2028. Norges andel er rundt 97 prosent, mens Island og Liechtenstein bidrar med resten.
Før avtalene kan tre i kraft må de godkjennes av Stortinget, de andre EØS/Efta-landene, og EUs 27 medlemsland. Målet er at avtalene kan tas i bruk i løpet av første halvår 2024.
Nordic Mining: Tror ikke den planlagte dumpingen i Førdefjorden blir stoppet
