Det slo han fast da han fikk overlevert den 900 sider store Europautredningen fra Europautvalgets leder Fredrik Sejersted tirsdag.
Utredningen er den største NOU noen gang utgitt i ett bind. Den tar for seg Norges forhold til EU og de andre EØS-landene – i alt 30 land.
Ingen alternativer
Selve utredningen er en forskningsrapport som avdekker fakta og ikke skisserer alternativer.
– Vi har holdt oss strengt til mandatet, sier Sejersted.
Hovedkonklusjonen er at Norge har hatt større økonomisk og handelsmessig nytte av avtalen enn det den har kostet i løpet av de 20 årene som avtalen har vært gjeldende.
– Avtalen påvirker alle våre samfunnsområder. Den har glidd inn i vårt samfunn og bidratt til å europeisere Norge. En rekke EU-bestemmelser er implementert i landet, bare tenk på EU-kontrollen for kjøretøy, bestemmelse om anbud i offentlig sektor og samarbeidet innen sikkerhet, som Politiavtalen og Schengenavtalen. I det hele kan vi si at perioden etter at vi iverksatte EØS-direktivet, har vært en gylden tid for Norge, sier Sejersted.
Uten dissens
I alt 6000 forskjellige regler, forordninger og direktiver er tatt inn som nye rettsakter.
– Mange sier at dette er en ensidig norsk tilpasning. 1/3 av alle norske lover er endret, men det er foreløpig ingen tegn til en norsk innsnevring i samarbeidet, sier Sejersted.
Han legger vekt på at EØS er lite kontroversielt.
I Stortinget har det i løpet av de 20 årene som er gått i alt vært 287 voteringer over Stortingsproposisjoner som er relatert til EØS. Av disse er 265 enstemmig vedtatt. Det første veto kom om det 3. Postdirektivet.
– Det er en langt tettere tilknytning til EU enn folk er klar over. utfordringen er at kunnskapsnivået blant folk om EØS er liten. Men våre undersøkelser viser at vi i god nordisk tradisjon har gjennomført de nødvendige tilpasningene raskt og effektivt, med et minimalt antall tvistesaker, sier Sejersted.
Gir handlingsrom
Utvalget er enstemmig i nesten alle konklusjoner. Også i at EØS-avtalen gir et betydelig handlingsrom for Norge.
– Det som må gjøres når nye saker kommer opp er at Norge selv må beslutte hvorvidt saken har relevans for Norge eller ikke. Det bestemmer vi selv. Deretter meddeles dette EU. Dersom vi hadde fulgt dette prinsippet som ligger i EØS-avtalen, ville vi kunne unngått den debatten vi har hatt rundt datadirektivet, blant annet, sier Sejersted.
Tilbake til start
– Vi må tilbake til utgangspunktet, påpeker utenriksminister Jonas Gahr Støre.
– Da avtalen ble inngått var det stor usikkerhet tilknyttet EUs indre marked og den videre økonomiske utviklingen i Europa. For Norge var det svært viktig å få tilgang til markedet. Den er også den største nordiske avtalen vi noen sinne har inngått. Vi skal ikke glemme at Norge er EUs femte største handelspartner. EU handler mer fra Norge enn fra land som Japan, Korea og India, sier han.
Støre mener at EØS-avtalen og alle tilleggsavtaler som er inngått senere viser at Norge har et dynamisk forhold til Europa.
– Jeg innser at vi har et demokratisk underskudd, men vi har to ganger bestemt at vi ikke skal være medlemmer av EU. Etter at EØS-avtalen er inngått har vi hatt fem valg og seks storting som har slått fast at EØS-avtalen er hovedgreinen i norsk europapolitikk, slår Støre fast.
Etterlyser metoder
Han mener at den største utfordringen ved avtalen er at den åpner for dynamikk, men at den etterleves statisk.
– Vi mangler metoder for å finne hva som er relevant for Norge. Dette emnet gir et større grunnlag for debatt rundt EØS-avtalen.
Han viser til at Norge har en rekke områder hvor EU ikke har innflytelse, som på forvaltningen av naturressurser, energi, landbruk, alkoholpolitikk og fisk.
– Der er Norge ulik resten av Europa, sier Støre.
