– PFAS er blant de mest bekymringsfulle stoffene vi omgir oss med, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en uttalelse.
Også Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland har vært med på å utarbeide forslaget. Det ble oversendt EUs kjemikaliebyrå ECHA i januar i år, og offentliggjøres tirsdag i Brussel.
I tillegg skal det presenteres på en pressekonferanse i Oslo.
Evighetskjemikalier
PFAS-stoffene kan blant annet forstyrre fosterutvikling og forplantningsevne og mistenkes for å øke risikoen for kreft.
En studie i fjor tydet på at stoffene allerede finnes i regnvann over hele kloden. De spres med hav- og luftstrømmer og kalles «evighetskjemikalier» siden de i liten grad brytes ned.
Eide mener det er en viktig milepæl at Norge og de andre landene nå foreslår å forby alle PFAS-stoffene. Da kan ikke lenger én type PFAS byttes ut med en annen.
Noen unntak finnes det likevel i forslaget for bruksområder der det ikke finnes alternative løsninger.
Ringvirkninger
Et forbud i EU og EØS kan bidra til strengere miljøregulering også i resten av verden, håper Eide.
– Produsenter som vil eksportere produkter til EU, må forholde seg til forbudet og forhåpentligvis velge samme standard i eget land, sier han.
Miljøministeren beskriver reguleringsforslaget som det mest omfattende innen kjemikalier i EUs historie. Et endelig vedtak kan komme i 2025 eller 2026.
De fluorholdige PFAS-stoffene brukes blant annet i tekstiler, i belegg på stekepanner, i kosmetikk, emballasje, brannskum og i industrien.
Flere av de aktuelle stoffene er allerede strengt regulert i EU og EØS.
(©NTB)