Atomavtalen, som ble inngått i juli i år, forplikter Iran til å ikke ha mer enn 300 kilo lavanriket uran. Derfor må Iran kvitte seg med anriket uran for å overholde avtalen.
– Å redusere mengden lavanriket uran er en vesentlig del av Iran-avtalen og et viktig tiltak for å forsikre om at Iran ikke har til hensikt å utvikle atomvåpen. Det norske bidraget er en direkte støtte til Det internasjonale atomenergibyråets arbeid og er en viktig brikke i gjennomføringen av atomavtalen, sier utenriksminister Børge Brende (H).
Transporten som Norge bidro med søndag, besto av 60 tonn naturlig uran (urankonsentrat) til en verdi på om lag 52 millioner kroner, eller 6 millioner dollar. Forsendelsen ble verifisert og kontrollert av eksperter fra Statens strålevern.
– Diplomatisk seier
Brende peker på at Iran har bruk for ordinært brensel til landets atomreaktorer.
– Gjennomføringen av atomavtalen vil være en seier for det internasjonale ikke-spredningsregimet, og for internasjonalt diplomati. Den norske støtten til IAEA og Iran-avtalen er nedrustnings- og ikkespredningsarbeid i praksis. Det er også et eksempel på regjeringens satsing på konkrete og effektive tiltak på disse områdene, sier Brende.
Avtalen mellom USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina og Tyskland på den ene siden, og Iran på den andre, kom i stand i juli i år etter flere års arbeid.
– Gjennomføringen av Iran-avtalen vil både sikre det globale ikke-spredningsregimet og kunne bidra til en mer stabil regional utvikling i Midtøsten, sier Brende.
- Les også: Slik undervurderte ekspertene atombomben
– Historisk feiltakelse
Men ikke alle gledet seg over avtalen da den ble inngått.
– Iran får nå en sikker vei til å skaffe seg atomvåpen. Mange av restriksjonene som skulle hindre det, blir nå opphevet, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu i juli.
Han kaller avtalen en feiltakelse av historiske proporsjoner. Irans president Hassan Rouhani kaller avtalen en triumf.
IAEAs styre bekreftet 15. desember at Iran så langt har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalen, og at det ikke foreligger noe militært formål ved landets atomprogram.
Norges rolle i atomavtalen består av 14 millioner kroner som har gått til IAEAs verifikasjonsarbeid med avtalen. Siden 2013 har Norge gitt penger til IAEA for å overvåke iverksette avtalen.
- Les også: Slik fungerer tungtvann
