Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Denne uken samles Efta-siden til møte i Brussel for å samordne posisjoner i spørsmålet om EUs karbontoll (CBAM). Avklaringen haster, for etter det Energi og Klima forstår, kan forslaget om å tiltre CBAM komme i forbindelse med statsbudsjettet. Det legges frem 7. oktober.
– CBAM-møtet på torsdag er mellom Norge, Island og Liechtenstein. EFTA-sekretariatet vil som vanlig også være til stede. Tema for møtet er diskusjon av det videre arbeidet med CBAM-forordningen, forklarer statssekretær Skjalg Fjellheim (Sp) i Finansdepartementet.
Alle de tre Efta-landene Island, Liechtenstein og Norge må være enige før de avklarer innlemmelsen av CBAM i EØS-avtalen med EU-kommisjonen.
Det er Finansdepartementet som har ansvaret for CBAM i Norge, og det blir ikke billig for Tolletaten, som skal ha ansvaret for ordningen.
Meget omfattende reform
Dette er den mest omfattende reformen i EUs lovpakke, som skal kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, målt i forhold til 1990-nivå.
CBAM er en avgift på import av jern, stål, aluminium, kunstgjødsel, sement, elektrisitet og hydrogen. Avgiften skal hindre at land der industrien ikke betaler for utslipp, selger disse varegruppene billigere på det europeiske markedet. Ordningen gjør det også mindre attraktivt for europeisk industri å flytte produksjon til land som Kina for å slippe europeisk klimapolitikk.
Energi og Klima har fått innsyn i interne notater. Her skriver Tolletaten at den ser for seg at den allerede på 2025-budsjettet må få bevilget flere stillinger og starte arbeidet. Dette må til om Norge skal være med når ordningen trer i kraft fra 1. januar 2026. Nå driver EU-landene bare testing. Det startet de med høsten 2023. I testperioden vil de også finne mer ut om hvor omfattende og dyr ordningen blir for de enkelte landene. Norge deltar ikke i disse testene, fordi vi ikke har sluttet oss til CBAM.
IT-millioner
I innspillet fra Tolletaten til Finansdepartementet heter det:
«Dersom Norge skal gå inn i CBAM fra 1.1.26, bør det åpnes for søknad om autorisasjon og registrering i CBAM-registeret i løpet av 2025. Dette innebærer at Tolletaten i 2025 både vil ha kostnader knyttet til opplæring, utvikling og andre forberedelser, samt kostnader knyttet til mer operativ drift gjennom mulig bistand i søknads/autorisasjonsprosess og ved informasjon ut til næringslivet.»
I de oppsettene Tolletaten har spilt inn til Finansdepartementet i en tidlig fase av budsjettarbeidet, antyder de 23 millioner kroner i investeringer i IT-løsninger i 2025. I tillegg må det flere hoder til og personalkostnadene vil koste.
Selskapene som skal få importere CBAM-varene til Norge, må inn i et eget register som ennå ikke er opprettet.
Men når det gjelder behovet for personale, er anslagene usikre. CBAM skal etter planen bli utvidet til flere varegrupper som plast og organiske kjemikalier.
Det vil for Tolletaten bli en dobling i kontrolloppgavene, ifølge notatet.
Møtes i Brussel
Møtet i Brussel betyr at man nå er helt i sluttspurten før ordningen kan innføres. Fjellheim i Finansdepartementet sier til Energi og Klima at regjeringen ikke har tatt noen beslutning om å innføre CBAM ennå.
I regjeringspartiet Sp er det fortsatt en viss skepsis, mens både LO og NHO lenge har krevd at Norge slutter seg til ordningen.
.png){kind=logo}
Men det er mye klimapolitikk som står på spill:
Norge er knyttet til EUs handel med utslippskvoter (ETS). EUs kvotehandelssystem er uten tvil den ordningen som mest effektivt har kuttet utslipp av klimagasser.
CBAM innebærer en utfasing av utslippskvoter etter hvert som CBAM-avgiften trappes opp. «Det er usikkert om det vil være mulig å delta i EUs kvotesystem uten å samarbeide om CBAM», konkluderte Eldring-utvalget, som vurderte EØS-avtalen.
Statsbudsjettet kan gi svar
I fjor i statsbudsjettet la regjeringen frem to EU-saker. Det var utvidelse av EUs kvotehandel og åpning for norsk deltagelse i EUs hydrogenbank. Det siste innebar at Norge måtte gi utslippskvoter som finansierer EUs sosiale klimafond. Disse hadde også budsjettmessige konsekvenser og ble avklart med EU-kommisjonen kort tid før budsjettet ble lagt frem.
Klimatoppmøtet: EU dekker over uenighet om kjernekraft og 2040-målet
